KS tar arbeidslivet seriøst

Av Helge Eide, direktør interessepolitikk i KS

I et innlegg 3. mars gir LO-sekretær Trude Tinnlund inntrykk av at KS ikke tar arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet seriøst. Det er feil, og hun må misforstå om hun tror at KS ønsker å begrense kommunenes og statens handlingsrom.

KS jobber aktivt for et seriøst arbeidsliv på flere måter. Vi deltar aktivt i Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), sammen med de øvrige partene i arbeidslivet og Skatteetaten. Sammen med Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforbund (BNL) og Digitaliseringsdirektoratet har vi også utformet forslag til seriøsitetsbestemmelser i offentlige bygge- og anleggskontrakter. Seriøsitetsbestemmelsene inneholder en rekke krav som skal sikre seriøsitet i bygge- og anleggsbransjen, slik som krav til lærlinger, begrensning av leverandørkjeden, krav til faglært arbeidskraft, krav til lønns- og arbeidsforhold mm.

KS har også laget en veileder og et risikostyringsverktøy i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet og Arbeids- og sosialdepartementet for å sikre bedre oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Samtidig er KS opptatt av at politiske ambisjoner realiseres innenfor rammen av loven. Offentlige oppdragsgivere står nemlig ikke fritt til å stille hvilke kontraktsvilkår de vil. Anskaffelsesreglene og annen EØS-lovgivning setter rammer for det offentliges kontraktsfrihet. Kontraktskrav kan ikke være uforholdsmessige, konkurransebegrensende, eller virke diskriminerende for utenlandske leverandører. Kravene må også ha en tilknytning til kontraktsarbeidet. Å ivareta disse kravene har ingenting med å belønne laveste pris fremfor seriøsitet og kvalitet å gjøre.

Avklare handlingsrommet

KS bestilte på denne bakgrunn en uavhengig juridisk vurdering av seriøsitetsbestemmelsene, med de foreslåtte endringene fra BNL og Fellesforbundet, som ledd i arbeidet med å avklare handlingsrommet innenfor anskaffelsesregelverket, personvernforordningen og arbeidsmiljøloven.

Det må derfor bero på en misforståelse når Tinnlund antyder at hensikten med den juridiske vurderingen var å begrense kommunenes og statens handlingsrom.

For oss er det viktig å ha avklart det juridiske handlingsrommet for å kunne vurdere eventuelle ytterligere endringer i de omforente seriøsitetsbestemmelsene. KS må vite at de kontraktsbestemmelser vi anbefaler til alle våre medlemmer er lovlige.  Det er selvsagt ikke til hinder for at noen oppdragsgivere går lenger, og i så måte tester disse grensene. Det er uansett opp til domstolene å avgjøre lovligheten av slike kontraktskrav. 

Den uavhengige juridiske utredningen vil, sammen med de vurderingene KS selv gjør, danne grunnlag for videre prosess og arbeid i denne saken.

Viktig rolle i kampen mot arbeidslivskriminalitet

Når KS peker på at mange aktører spiller en rolle i kampen mot arbeidslivskriminalitet, så er ikke det for å skyve samfunnsansvaret fra oss. Kommunesektoren har en svært viktig rolle i kampen mot arbeidslivskriminalitet, og det gjentar vi gjerne og ofte. Det betyr blant annet kontroll av at arbeidstakere på offentlige kontrakter får de lønns- og arbeidsforholdene de har krav på.

Samtidig skal ikke offentlige innkjøpere være etterforskere, slik både direktoratet og departementet skriver i sine veiledere til oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår. Eksempelvis ligger straffbare forhold som trusler, vold, torpedovirksomhet og bedrageri til politiets ansvarsområde. Innkjøpere har hverken myndighet eller ressurser til å håndtere slikt.

Av den grunn peker KS på at også andre aktører må har et ansvar i dette arbeidet. Innkjøps-Norge kan ikke kjempe denne kampen alene.

For to uker siden uttalte KS’ landsting enstemmig at offentlige anskaffelser er et viktig verktøy for å styrke arbeidet for et seriøst arbeidsliv som tar kampen mot svart arbeid. Uttalelsen gir føringer for både KS og kommunene i årene som kommer.

Kommune-Norge skal gjøre sitt, og KS ser frem til et fortsatt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og andre aktører på dette viktige området.