Kompetansesvikt, ikke vond vilje bak de fleste av regelbruddene

(En Anbud365-kommentar) Feilene som gjøres i anskaffelsesprosesser skyldes først og fremst manglende kompetanse, tid og ressurser, og ikke vond vilje. Vi slutter oss til næringsminister Iselin Nybøs ord til Anbud365 i tilsynsdebatten. Samtidig er det verd å respektere de som vil ha eget tilsyn for å forsikre seg om at anskaffelsesregelverket praktiseres på rett måte. Kofa er ikke nok, heter det. Men det er noe med kostnader kontra ønsket effekt – blir denne balansen ikke god, er ikke tilsyn tingen. Slikt vet vi imidlertid lite om.

En artikkel i våre spalter – «Tilsyn kan hindre anbudsjuks» – av konkurransedirektør Lars Sørgard har stimulert til en debattrunde om dette med tilsyn i offentlige anskaffelser. Han synes om den svenske ordningen, der Konkurrensverket på eget initiativ kan åpne sak. Her hjemme er vi avhengig av at noen klager før Kofa behandler en påstand om brudd på regelverket. Men det kan være mange grunner til at noen velger å la være å klage, og dermed blir trolig en del brudd på regelverket ikke oppdaget.

I debatten som fulgte konkurransedirektørens bidrag, er vi minnet om at det allerede finnes en tilsynsordning. EFTAs overvåkingsorgan kan undersøke lovligheten av anskaffelser på eget initiativ. Om et internasjonalt tilsyn er mer effektivt enn et nasjonalt eller omvendt, er vanskelig å mene noe veldig bestemt om. Men EFTA består bare av et fåtall småstater, så det skulle være et rimelig oversiktlig terreng om man ønsker å føre en eller annen form for tilsyn.

I tillegg finnes Riksrevisjonen og et utbredt system med kommunerevisjoner.

Ikke vond vilje

Den nye næringsministeren, Iselin Nybø, tror ikke på innføring av en tilsynsordning. Undersøkelser tyder på at feilene som gjøres i anskaffelsesprosesser først og fremst skyldes manglende kompetanse, tid og ressurser, og ikke vond vilje, sier hun til Anbud365, og legger til at regjeringen nå er i full gang med oppfølgingen av tiltakene, Disse må få tid til å virke før behovet for ytterligere tiltak vurderes.

Det er ingen tvil om at det er mangler ute i det offentlige når det gjelder praktisering av anskaffelser. Det gjelder så vel regelverket som hos bestillerne. Det hjelper ikke hva en innkjøper kan av regelverket om den som skal ha varen eller tjenesten, ikke kan nok til å stille rett produkt. I tillegg skal det ressurser til å gjøre fullt ut bruk av kompetansen. Muligheter skal sjekkes og analyseres, fakta og aktuell kunnskap innhentes. Ikke alle ledere i offentlige virksomheter har tatt inn over hva storting og styringsverk krever av dem på ressurssiden.

Hva vet vi egentlig?

Spørsmålet er i hvilket omfang feil i anskaffelsespraksis egentlig er. Kunnskap om dette er i likhet med mye annet knyttet til offentlige anskaffelser. Vi hører tro, meninger og – spesielt fra dem som tapere i en anbudskonkurranse – påstander om hvor ille det er. Denne gruppen er ikke stor, man kvier seg for å fremstå som klager, av frykt for å komme i miskreditt ved senere anskaffelser. De som får kontrakter, klager jo ikke selv om grunnlaget for kontraktstildelingen kanskje bare så vidt holder vann – i beste fall.

Tilsyn vil dempe korrupsjonstrangen, fordi det er en grad av preventiv virkning, heter det. I teorien er det ingen tvil om det – hvis tilsynet er effektivt og har ressurser til virkelig å følge med. Mange sektorer – nasjonalt og internasjonalt – har former for offentlig tilsyn, men likevel finner man fra tid til annen korrupt atferd der. At politiet driver med hastighetskontroller er viktig, men alle fartsbøllene er åpenbart ikke tatt ennå.

Legges til Konkurransetilsynet?

Trolig tenker konkurransedirektøren i retning av at et tilsyn i offentlige anskaffelser skal legges til Konkurransetilsynet. Det er jo også naturlig. Noe nytt utover det trengs eventuelt ikke. Konkurransetilsynet driver tilsyn i det private markedet, og i Sverige er det Konkurrensverket som har oppgaven. Dermed vil kostnaden ved å etabler et tilsyn avgrense seg til kontorlokaler og et bestemt antall ansatte i tillegg til markedsføringen av den nye ordningen.

Ressursinnsatsen vil avhenge av hvor mye ressurser ordningen får til disposisjon. Det fører til et annet spørsmål: Når blir ressurstilgangen så stor og krevende at det er grunn til å mene at dette kanskje er mer enn hva formålet er verd. Vinningen går opp i spinningen. Noe av samme resonnement som ligger bak hevingen av den nasjonale terskelverdien.

Norge er et lite land

Det er også noe annet her. Innkjøpere og brukere i offentlige virksomheter er i likhet med de fleste av oss mennesker som gjør hva de formår i det de er satt til. Noen skurker finnes selvsagt her også, og i mindre virksomheter er det i et lite land vanskelig å unngå former for kameraderi. Konkurransetilsynet har ikke helt greid å bli kvitt alle som prøver seg på å omgå konkurranseretten. Tross rekordstore bøter er det stadig noen som prøver seg. Kanskje hadde det vært langt flere om Konkurransetilsynet ikke hatt før tilsyn.