(En Anbud365-kommentar) I og med den ferske utvidelse av regjeringen Solberg er det gjort noen viktige grep som kan få betydning for offentlige anskaffelser: Uansett hva regjeringen foreslår, får den flertall i Stortinget, og da løper våre tanker hen til den bebudede stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser. En digitaliseringsstatsråd er kommet til, med hjem i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Difi er etat under departementet, og da blir det nok IKT og digitalisering for alle pengene der. Og hva da med avdelingen for offentlige anskaffelser?
Vi har notert oss hvor mange punkter det er om offentlige anskaffelser det er i plattformen til firkløverregjeringen, og det gir oss tro på at dette er et felt som har regjeringen i ryggen og anses for prioritert.
Avdelingen for offentlige anskaffelser vil nok helt sikkert fungerer helt utmerket, fortsette å være en av anskaffelsesområdets store kompetanse-bidragsytere. Men tilværelsen i Difi vil nok fremstå som en annen-fiolin. Dette på tross av at deres veiledninger og kompetansebidrag gjelder forvaltning av godt 500 milliarder kroner årlig. I seg selv burde det være godt nok til å løfte frem avdelingen og synliggjøre deres betydning.
Det har også noe med å bli prioritert i det fellesskapet avdelingen er i Difi. Med en digitaliseringsstatsråd er det tydeliggjort hva som er Difis hovedsak. Da må annet prioriteres lavere, f.eks. når det gjelder å nå frem i Difis ledende organer. Å ikke nå frem med saker og tema man selv vet er viktige, virker ikke stimulerende på ambisiøse medarbeidere og deres ledelse. Dessverre, det ble ikke tid i dag heller til å drøfte den og den saken, er ingen god melding å ta med hjem etter et ledelsesmøte noe sted.
Synergier og samliv
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal bidra til å styrke regjeringens arbeid med å fornye offentlig sektor og gjøre den effektiv og enklere tilgjengelig, heter det i Kommunal- og moderniseringsdepartementets omtale av Difi. Helt åpenbart kan avdelingen for offentlige anskaffelser i Difi ha noe å gi i den sammenhengen, men er det avhengig av at man holder til i Difi som en avdeling? Miljødirektoratet eksisterer jo, men avdeling for offentlige anskaffelser er ikke der, selv om det å bruke offentlige anskaffelser til å fremme miljø og klima, er en annen av regjeringens klart uttalte prioriteringer. Her er også synergi-muligheter i et samliv. Eksempelvis.
– Jeg ser det ikke som aktuelt eller hensiktsmessig å skille ut avdeling for offentlige anskaffelser i Difi som et eget direktorat, slo statssekretær Magnus Thue (H) i Nærings- og fiskeridepartementet fast for en tid tilbake da vi spurte ham om en kommentar til et slikt forslag. Skal Difi lykkes i sitt samfunnsoppdrag, fremholdt han, er det avgjørende at Difi kan utnytte den samlede kompetansen på tvers av fagområdene. Slik skapes synergier og effekter.
Digitalisering
Det er ikke helt lett å se hva avdelingen for offentlige anskaffelser kan bidra med overfor sine IKT-kollegaer i direktoratet når det gjelder digitalisering av Norge. Rett nok har avdelingen vært en pådriver for å få i gang digitalisering av offentlige anskaffelser. Men omvendt, om digitalisering skal prege det norske samfunnet med Difi som pådriver, er det lite avdelingen for offentlige anskaffelser kan bidra med som er avhengig av at de holder hus i Difi.
Da Thue uttalte seg var det ingen planer om en egen digitaliseringsstatsråd. En omprioritering har skjedd, noe som kan endre tidligere og åpne nye forutsetninger. Difis avdeling for offentlige anskaffelser har faglige kontakter til en rekke offentlige miljøer. Offentlige anskaffelser er gradvis blitt noe mer enn best mulig kjøp til best mulig pris. Der er et verktøy til å oppdra næringslivet i pakt med politiske, ofte internasjonale, målsettinger. Miljø, klima, ILO-konvensjoner, livsløpskostnader, universell utforming, lønn og arbeidsvilkår, kampen mot useriøse og arbeidslivskriminalitet er stikkord for områder der offentlige anskaffelser har en rolle. Følger du ikke kravene her, får du ikke kontrakt med det offentlige. Ikke alle liker alle de ikke-anskaffelsesfaglige kravene, men de er der, forankret i lover og regler.
Vi kan legge til digitalisering.
Eget direktorat
Flere ganger har vi tatt til orde for at avdelingen for offentlige anskaffelser i Difi burde bli eget direktorat. Den samlede forvaltningsmessige betydningen tilsier det. Det er ikke nok at digitaliseringen nå kommer til å ta større plass i Difi enn før. Men det åpner for nye vurderinger, og en av disse er å erkjenne betydningen for oss alle av offentlige anskaffelsers håndtering. Da trengs en posisjon som viser at regjeringen og Stortinget virkelig satser, en enhet som med større tyngde kan få ledere i stat og kommune til å innse at anskaffelser er sentralt, og som kan påvirke de akademiske miljøene til å ta utfordringen med å få i stand Anskaffelsesakademiet. Kompetanse er stikkord her. Kanskje det aller viktigste. Og ressurser til å bruke kompetansen. Så lenge avdelingen i Difi skal friste en slik tilværelse fortsatt, investeres det lite politisk prestisje i forvaltningen av de årlige 500 milliardene.
Og med tre nye statsråder med hvert sitt politiske og administrative hoff er vel vegringen mot grep som kan fremstilles som byråkrati-vekst, noe redusert? Dessuten: Det forutsetter jo ingen nye ansatte, og: En ny analyse fra Difi viser at det er et fall i antall ansatte i departementene og i direktoratene fra 2016 til 2017. Analysen viser at det var 5477 færre ansatte i statsforvaltningen som helhet i samme periode.
Be the first to comment
on "Et mulighetsrom for offentlige anskaffelser har åpnet seg"