Prøvde seg med ideelt-offentlig partnerskap, var ulovlig direkteanskaffelse

En svensk kommune forsøkte seg med et såkalt ideelt-offentlig partnerskap som form ved kjøp av tjenester. Dermed gjorde man ingen konkurranse om avtalen. Det ble ingen suksess i domstolene – så langt. Tap i to av to rettsinstanser, nå venter det avgjørende ordet. Kommunen var seg bevisst at handlemåten ville kunne sees på som omgåelse av anskaffelsesreglene, skriver kammarätten.

Saken var for Kammarrätten i Göteborg tidligere i år (Mål nr. 3556-18) og verserer i skrivende stund for Högsta förvaltningsdomstolen. Det var en kommune og en stiftelse som hadde gjort avtale om at stiftelsen skulle ha ansvaret for bl.a. å drive helse- og omsorgsbomiljø. Ifølge avtalen skulle kommunen betale en årlig godtgjørelse for dette. Avtalen ble kalt «en overenskomst om et ideelt offentlig partnerskap».

Konkurrensverket syntes lite om avtalen, og klaget den inn for förvaltningsrätten med krav om at kommunen skulle, betale «upphandlingsskadeavgift», dvs. det som i Kofa-sammenheng omtales som overtredelsesgebyr. Begrunnelsen fra Konkurrensverkets side var at det dreide seg om en ulovlig direkteanskaffelse.

Ikke-økonomisk tjeneste?

Kommunen på sin side viste til at avtalen gjaldt en såkalt ikke-økonomisk tjeneste av allmenn interesse. En slik avtale omfattes ikke av anskaffelseslovgivningen eller EU-prinsippet om fri bevegelse, hevdet kommunen, som imidlertid ikke fikk medhold i förvaltningsrätten. Her ble overtredelsesgebyret satt til fem millioner kroner. Avtalen var verd knapt 75 mill.

Neste instans som fikk saken, var kammarrätten, etter at kommunen hadde anket avgjørelsen i förvaltningsrätten dit. Kammarrätten påpekte at anskaffelsesreglene gjelder dersom det er snakk om å anskaffe tjenester. Etter EU-reglene er tjenester slike prestasjoner som normalt utføres mot betaling.

Ytelse mot godtgjørelse

Retten fremholdt at det i avtalen mellom kommunen og stiftelsen var en tydelig kopling mellom stiftelsens leveranser og den godtgjørelse som kommunen skulle betale. Selv om avtalen er kalt «en overenskomst om et ideelt offentlig partnerskap», var det spørsmål om å yte noe mot godtgjørelse.

I tillegg konstaterte domstolen at det finnes marked der man tilbyr så vel eldreomsorg som øvrige tjenester som fins i den aktuelle avtalen. Det betyr at det dreide seg om tjenester av allmenne økonomiske interesser som omfattes av prinsippet om den frie bevegelse, altså tjenester i anskaffelseslovgivningens forstand.

Mot bedre viten

Kammarrätten kom da til at det dreide seg om ulovlig direkteanskaffelse og fastsatte overtredelsesgebyret til fem millioner, som förvaltningsrätten. Blant de forhold retten la vekt på i utmålingen av gebyret, var at rettstilstanden når det gjelder ansvaret for å bruke anskaffelsesreglene ved kjøp av tjenester, ikke kan sies å være uklart. Kommunen hadde dessuten på forhånd fått råd fra juridisk ekspertise om at kjøpet burde legges ut på anbud. Dette betyr, fastslo retten, at kommunen var seg bevisst at handlemåten ville kunne sees på som omgåelse av anskaffelsesreglene.