EUs store hodebry når det gjelder utviklingen av offentlige anskaffelser i årene fremover er det som foregår under EU/EØS-terskelverdiene. Det fremgår av en rapport som er bestilt av Europaparlamentet. En følsom kategori, heter det. En stor del av det som medlemslandene bruker på anskaffelser, faller utenfor EUs anskaffelsesregime. Og det har skapt usikkerhet i markedene. Ellers peker pilene oppover for de små og mellomstore, mens det ikke helt har løsnet for den grensekryssende handelen.
På bestilling av komiteen for indre marked og forbrukerspørsmål i Europaparlamentet er det utviklet to analyserapporter. I den ene gjengis en studie av målene for innføring og bruk av regler på området offentlige anskaffelser. Samtidig identifiseres det fremtidige potensialet i europeiske, offentlige anskaffelser. Rapporten heter «Contribution to Growth: European Public Procurement Delivering improved rights for European citizens and businesses».
Det heter at arbeidet med det indre markedet har definert offentlige anskaffelser som vesentlig for konkurransekraft og vekst. Tre prinsipielle mål er hittil nådd: Forenkling, modernisering og fleksibilitet. Et effektivt håndhevingssystem er etablert, og offentlig sektor har tilnærmet og tilpasset seg bruken av innkjøpsverktøyet.
Anskaffelser under EU/EØS-tersklene
Utfordringen i tiden fremover er imidlertid anskaffelsene under EU/EØS-terskelverdiene. Det er en følsom kategori i forbindelse med fremtidige reformer, for å benytte rapportens terminologi. På den ene siden omfatter slike anskaffelser en betydelig del av medlemsstatenes utgifter – som faller utenfor EU-regimet for offentlige anskaffelser.
På den annen side er de europeiske institusjonene opptatt av å konkurranseutsette disse kontraktene til en viss grad. Således er direktivene for offentlige anskaffelser også utstyrt med EU-prinsipper for å sikre en noenlunde lik prosess for disse kontraktene.
Usikkerhet i markedene
Anskaffelser knyttet til kontrakter under EU/EØS-terskelverdiene har skapt usikkerhet i markedet og ført til en dysfunksjonell praksis av anskaffelses-regimet når det gjelder disse kontraktene. De administrative og prosedyremessige byrdene knyttet til åpenhet og konkurranse overgår ofte de mulige effektiviseringsgevinstene fra det å konkurranseutsette dem. I tillegg, heter det i rapporten, er det ikke tilstrekkelig vern i dagens regime mot å dele opp kontrakter for å komme under terskelverdiene.
Positiv utvikling for SMB
I en annen rapport tar man for seg hva offentlige anskaffelser har gitt av økonomiske fordeler til borgere og næringsliv: «Contribution to Growth European Public Procurement Delivering Economic Benefits for Citizens and Businesses». Her ser man mest på nytten for små og mellomstore bedrifter. Deres deltakelse i konkurranser og andel av tildelte kontrakter er på vei opp. Når det gjelder utviklingen av kontrakter og konkurranse på tvers av landegrensene, ser man motsatt trend.
Foreslått tiltak er digitalisering av hele anskaffelsesprosessen fra start til mål, samhandling, «one stop»-anskaffelsesportaler og bedre styring av datakvaliteten på området.
Kontrakter på tvers av landegrensene
I perioden fra 2009 til 2017 er den samlede verdien av inngåtte kontrakter i EU økt fra mindre enn 200 milliarder til om lag 525 milliarder Euro. Spesielt direktivene fra 2014 har bidratt til dette, heter det. Også den samlede verdien på kontrakter på tvers av landegrenser har økt – fra 11,3 milliarder i 2013 til 17,7 milliarder Euro i 2017. Imidlertid er andelen av den totale kontraktsverdien gått ned, fra 5,95% til bare 3,36%.
Analysene gir et mer positivt bilde når det gjelder SMB-ene. 58,3% av kontraktene gikk til SMB-ene, selv om de små og mellomstore bedriftene bare kom med tilbud i 57,7% av konkurranse i den perioden analysene omfatter. Imidlertid er den gjennomsnittlige kontraktsum i kontrakter som SMB-er vinner, vesentlig lavere enn der ikke-smb-ere vinner.
Be the first to comment
on "Rapport: Anskaffelser under EU/EØS-tersklene vekker EU-bekymring"