Ok i en anskaffelse å kreve høyere minstelønn enn tariffavtalen

Kommunen stilte krav til høyere minstelønn enn hva det fremgikk av tariffavtalene. Det hadde den lov til, konstaterte Kammarrätten i Stockholm i en klagesak. Avlønningsmodellen sto i rimelig forhold til hva som var anskaffelsens formål, i tillegg til at det var et formål å hindre konkurranse fra tilbydere som opererte med dårligere arbeidsvilkår. Klageren, som betalte etter gjeldende tariffavtale – og altså for lavt til å kunne møte kommunens krav – fikk dermed ikke medhold.

Den svenske kommunen som klagesaken (mål nr. 6023-17) gjaldt, skulle gjøre kontrakt om drosjetjenester. I den forbindelse ble det stilt visse arbeidsrettslige vilkår i form av krav om minimumslønn pr. måned. Ett av de to selskapene som leverte tilbud, mente kommunen dermed hadde opptrådt i strid med likebehandlings- og proporsjonalitetsprinsippet. Klageren påpekte bl.a. at vilkårene i kravene som ble stilt, innebar høyere krav enn hva som fulgte av en sentral og allmenngjort avtale i Sverige.

Kommunens valg

Forvaltningsrätten gav kommunen medhold, og pekte på at den minstelønn som lå i kravet var hentet fra en sentral tariffavtale for drosjesjåfører. Dette strider ikke mot anskaffelsesreglene, konstaterte domstolen, og fastslo at det var opp til kommunen å definere formålet med anskaffelsen og ta sosiale hensyn ut fra egne vurderinger. Det gjelder også å avgjøre hvilke avlønningsmodeller i en tariffavtale som egnet seg.

I sin anke til kammarrätten gjorde klageren gjeldende at den valgte lønnsmodellen ikke var hentet fra tariffavtalen for drosjesjåfører, men derimot fra Upphandlingsmyndighetens tolkning av denne. Likeledes, het det, var den valgte modellen bare en av flere avlønningsformer i tariffavtalen. Klageren, som selv var bundet av samme tariffavtale, hadde valgte en annen av tilgjengelige modeller. Således kunne han ikke møte kravet i anskaffelsen. Det, fremholdt han, innbar at leverandører som ikke var bundet av noen tariffavtale eller av en annen avtale ble behandlet ulikt, dvs. brudd på likebehandlingsprinsippet.

Valgte avlønningsmodell

Kommunen anførte i tillegg overfor kammarrätten at den la til grunn en avlønningsmodell med garantilønn og prosent på innkjørt beløp, og at arbeidslivets parter anså at dette ikke kunne ses som en laveste lønn etter tariffavtalen ettersom prosentsatsen skulle forhandles frem mellom arbeidstager og arbeidsgiver. Samtidig var det ikke hensiktsmessig å benytte provisjonslønn for de drosjetjenester – bl.a. skoleskyss – som var aktuelt.

Kammarrätten var enig med kommunen i at, under de nevnte omstendighetene, var provisjonslønn ikke egnet når sikkerhet og en bra fremtreden var ekstra viktig. De valgte arbeidsrettslige vilkårene som kommunen hadde stilt, har klar sammenheng med anskaffelsens formål, fremholdt kammarrätten. Dessuten var vilkårene egnede og effektive for å oppnå formålet med kravene, nemlig rimelige arbeidsvilkår og å hindre konkurranse med lavstandard arbeidsvilkår. Den negative effekten kunne ikke anses for å våre uproporsjonal eller overdrevet, konstaterte domstolen, og avgjorde at kommunen derfor hadde rett til å stille slike krav.