Skal man tro en rapport fra Riksrevisjonen, har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gått på en mine som følge av sin omorganisering av anskaffelsesområdet. Målet var mer effektiv forvaltning, revisjonsrapporten forteller bl.a. om at kostnadene til gjennomføring av anskaffelser er fordoblet. HOD får kritikk for ikke å ha sørget for at omorganiseringen gav mer effektiv ressursbruk eller at kvaliteten på anskaffelsestjenestene eller avtalene blir målt systematisk. Vurderingen av omorganiseringen var heller ikke realistisk, skriver Riksrevisjonen.
I Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2018 (Dokument 1 (2019–2020) omtales en omorganisering av anskaffelsesområdet i Helse- og omsorgsdepartementet. Et nyopprettet tjenestesenter i Norsk Helsenett SF skulle ta seg av alle anskaffelser omfattet av lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven). Formålet med omorganiseringen var å få en mer effektiv forvaltning.
Målet med revisjonen har vært å vurdere om Helse- og omsorgsdepartementets endring av ansvar for anskaffelser i virksomhetene underlagt departementet har ført til en mer effektiv ressursbruk. I målet om mer effektiv ressursbruk ligger det en forventning om forbedret kvalitet på anskaffelsesprosesser og avtaler, og redusert ressursbruk. Revisjonen gjennom perioden fra opprettelsen av tjenestesenteret i Norsk Helsenett SF 1. januar 2017 fram til utgangen av januar 2019.
Riksrevisjonen ikke nådig
Men etter gjennomført revisjon, er ikke Riksrevisjonen nådig:
Revisjonen viser at omorganiseringen samlet sett har medført økt ressursbruk og økte kostnader for virksomhetene. Departementet har i liten grad sørget for grunnlag for å vurdere om kvaliteten er blitt bedre, heter det og beregningen av de potensielle gevinstene er ikke egnet til å vurdere om selve omorganiseringen gir lavere anskaffelseskostnader for virksomhetene. Departementet har heller ikke etablert et system for å følge opp om virksomhetene faktisk realiserer gevinstene, skriver revisjonen. Kostnadene ved etableringen av tjenestesenteret i Norsk Helsenett SF er ikke kjent.
Etter at anskaffelsesområdet ble omorganisert, fremgår det av revisjonsrapporten, er virksomhetenes totale kostnader (inkl. lønnskostnader) for gjennomføring av anskaffelser doblet til i overkant av 23 millioner kroner.
Gir ikke bedre pris eller kvalitet
Hverken Norsk Helsenett SF eller virksomhetene har rapportert til departementet om kvalitative gevinster. Jevnt over opplever ikke virksomhetene at avtalene Norsk Helsenett SF har inngått, innebærer bedre kvalitet eller bedre priser. De potensielle gevinstene er overrapportert og metoden for gevinstberegningene er uegnet for å vurdere de faktiske gevinstene ved omorganiseringen, slår Riksrevisjonen fast.
Verken Helse- og omsorgsdepartementet eller Norsk Helsenett SF har oversikt over virksomhetenes bruk av avtalene, heter det, og de har dermed ikke oversikt over om gevinstene av omorganiseringen blir realisert.
Departementet la til grunn en rapport fra Norsk Helsenett SF av mai 2016 der det står at gevinster ved omorganisering av anskaffelsesområdet skulle realiseres fra 1. januar 2017.
Jeg ble både skuffet og bekymra når jeg leste deler av RRs merknader. All erfaring og kunnskap om anskaffelsesområdet, er at det viktigste ikke er å kutte antall ansatte, eller ha så få ansatte som mulig på anskaffelsesområdet. Anskaffelser er en verdiøkende aktivitet. Når det er flere ansatte nå, enn det var når alle etatene gjorde anskaffelsene selv, så kan det jo være en indikasjon på at det var for få som arbeidet med anskaffelser tidligere der. Jevnt over så er problemet på vårt område ikke overbemanning, men underbemanning. Jeg er skuffet over at RR bare har telt hodene her.