Kravet er større andel ideelle, men kommersielle kjøper opp ideelle i avtaleperioden

Å øke bruken av private ideelle tjenesteleverandører nå er en risikosport. Rettstilstanden innen området er uklar og det vil være knyttet risiko for rettslige prosesser dersom man reserverer en anskaffelse for ideelle leverandører nå, skriver adm. dir. Stig A. Slørdahl i Helse MidtNorge til sitt styre. Samtidig har andelen ideelle på et av helseforetakets tjenesteområder sunket med 20% fordi kommersielle kjøper opp etter at avtalen er inngått. Og selv om helseforetaket aldri så mye hadde villet, kan de ikke få økt andelen ideelle før i 2024.

I foretaksmøtet med helseminister Bent Høie tidligere i år fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å øke bruken av private ideelle tjenesteleverandører. Det skulle også lages en strategi og en plan for dette. I styremøtet nylig godkjente styret i Helse Midt-Norge sin strategi og sine planer for formålet.

Helse- og omsorgsdepartementet har vist til at det er de regionale helseforetakene som er nærmest til å vurdere hvor vekst i kjøp av institusjonsplasser fra ideelle kan skje og eventuelt hvor raskt innfasingen bør skje, samt hvordan kostnadsbildet vil påvirkes. Helseforetaket skal neste år utarbeide en ny strategi for eksterne spesialisthelsetjenester der markedet for og samarbeidet også med ideelle leverandører vil inngå. Det vil legges vekt på å inkludere de private aktørene underveis i dette planarbeidet, heter det i styrevedtaket.

Avtaler med ideelle og kommersielle

Helse Midt–Norge RHF har avtaler med både ideelle og kommersielle leverandører om levering av eksterne spesialisthelsetjenester. De har avtaler med ideelle leverandører innen spesialisert rehabilitering og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Alle avtaler innen TSB er med ideelle leverandører, fremgår det et notat fra adm.dir til styret.

Innen spesialisert rehabilitering har ideelle leverandører en noe større andel av aktiviteten enn kommersielle leverandører. For andre avtaleområder som private sykehustjenester, radiologiske og teleradiologiske tjenester, og laboratorietjenester finnes det ikke ideelle virksomheter som tilbyr slike spesialisthelsetjenester i helseregionen.

Adm. dir minner også om at Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) sendte forslag til ny forskriftsbestemmelse om reservasjonsadgang for ideelle organisasjoner ut på høring i august i fjor. Forslaget til var ment å klargjøre rettstilstanden innen området, ved å fastslå at det eksisterer et EØS-rettslig handlingsrom for å reservere anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle leverandører.

Avventer ESA

NFD har opplyst at de vil avvente ESAs vurdering før det tas stilling til hva som skal skje videre med høringsforslaget. Flere stiller spørsmål ved om det eksisterer en adgang til å reservere anskaffelser for ideelle leverandører i EØS-retten, skriver adm. dir og konkluderer med at rettstilstanden innen området derfor er uklar og at det vil være knyttet risiko for rettslige prosesser dersom man reserverer en anskaffelse for ideelle leverandører nå.

Helse Midt-Norge RHF har laget en anskaffelsesplan for eksterne spesialisthelsetjenester for perioden 2019-2022. Av planen framgår det at en vurdering av muligheten til å reservere anskaffelsen til ideelle leverandører vil først skje i 2020-2021 i gjennomføring av ny konkurranse om TSB. Hvis det legges til grunn at anskaffelsen kan reserveres ideelle leverandører, vil dette likevel ikke øke andelen ideelle leverandører fordi andelen i dagens avtaler er 100 %. Muligheten til å øke andelen ideelle leverandører vil først kunne skje i 2024 i forbindelse med en ny anskaffelse av spesialiserte rehabiliteringstjenester.

I styrenotatet pekes det også på at ideelle virksomheter i det siste har solgt virksomheten til kommersielle leverandører. I Helse Midt-Norge har det medført at 20 % av det totale antall døgnplassene innen spesialisert rehabilitering har skiftet fra en ideell til en kommersiell leverandør etter at avtalene ble inngått.