Mener det er viktig å ha så få terskelverdier som mulig å forholde seg til

Anskaffelsesregelverket har blitt kritisert for å være for komplisert, og departementet mener at det er viktig å ha et praktisk og oversiktlig system der aktørene har så få terskelverdier som mulig å forholde seg til. Det skriver Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i et svar på en henvendelse fra en rekke bransjeorganisasjoner. Da den nasjonale terskelverdien ble hevet fra 500 000 til 1,1 mill for halvannet år siden, hadde den stått stille i 12 år.

Bransjeorganisasjonene Rådgivende ingeniørers forening (RIF), Arkitektbedriftene i Norge, Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA), Byggenæringens Landsforening (BNL), Virke – Bygg og handel, Maskinentreprenørens Forbund (MEF) og Nelfo rettet for en tid tilbake en felles henvendelse til Nærings- og fiskeridepartementet. Henvendelsen gjaldt hevingen av nasjonal terskelverdi for offentlige anskaffelser.

De nasjonale terskelverdiene på ble på ny hevet til kr. 1.300.000 eks. mva. i april i år. – Denne siste økningen skjedde uten høringsrunde og så vidt vi er kjent med uten kontakt med leverandørmarkedet, heter det i brevet. Vi ber derfor departementet om å reversere økningen av nasjonal terskelverdi, og la denne stå på kr. 1.1 mill inntil nærmere kartlegging av den siste økningen i 2017 er foretatt og stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser er behandlet.

Forenklingshensyn

Nasjonal terskelverdi ble hevet fra kr 500 000 til 1,1 million 1. januar 2017 og satt lik EØS-terskelverdien for statlige oppdragsgiveres kjøp av varer og tjenester. I sitt svarbrev minner NFD om at dette ble gjort ut i fra et forenklingshensyn. Tanken var at nasjonal terskelverdi skulle følge EØS-terskelverdien også i fremtiden, slik at en oppjustering av EØS-terskelverdien ville føre til en tilsvarende oppjustering av den nasjonale terskelverdien.

– Da hadde ikke terskelverdien vært justert på 12 år og kostnadene for å gjøre anskaffelser i Norge var blant de høyeste i Europa, fremholder departementet i svarbrevet. Undersøkelser viste at det kostet nær en halv million å gjennomføre en anskaffelse og størsteparten av kostnadene lå på næringslivet. Blir det for ressurskrevende og komplisert å delta i offentlige anbudskonkurranser er faren stor for at små bedrifter og gründere avstår fra å delta. Derfor hevet regjeringen terskelverdien, noe også Stortinget ba om.

Så få terskelverdier som mulig

Anskaffelsesregelverket har blitt kritisert for å være for komplisert, og departementet mener at det er viktig å ha et praktisk og oversiktlig system der aktørene har så få terskelverdier som mulig å forholde seg til. Ved siste justering av EØS-terskelverdiene i Norge ble nasjonal terskelverdi derfor justert oppover slik at den fortsatt følger EØS-terskelverdien for statlige myndigheters kjøp av varer og tjenester. Dette er en teknisk justering på 200 000 kroner, som er en del av et allerede etablert system for terskelverdier. Derfor ble oppjusteringen ikke sendt på høring, opplyser departementet.

– Etter ikrafttredelsen av nytt regelverk har det blitt enklere å gjennomføre en anskaffelse under nasjonal terskelverdi, men det presiseres at anskaffelsene må fortsatt følge grunnleggende krav til konkurranse og likebehandling. Videre må det offentlige orientere seg i markedet og finne de gode leverandørene og dokumentere hvordan konkurransen er gjennomført. Departementet ser behovet for å evaluere nivået på nasjonal terskelverdi, men vi må la regelverket få virke en stund slik at vi har erfaringer å evaluere ut fra, heter det i svarbrevet fra Nærings- og fiskeridepartementet.