Bane NOR skjerper sine krav til finansiell prekvalifisering etter Follobane-smell

Bane NOR har tatt lærdom og spisset og utvidet sine krav til finansiell prekvalifisering av nye kontrakter etter Follobane-smellen som følge av den konkurstruede entreprenøren Condotte, opplyste samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i Stortingets spørretime. Kvalifiseringen ble gjennomført via kvalifikasjonsordningen TransQ, der Condotte ble kvalifisert med god margin til å inngi tilbud etter de kvalifikasjonskravene som der var satt.

Det er over 60 store veiprosjekter som pågår i dette landet. For meg, sa Solvik-Olsen, er det viktig å sikre at vi inngår kontrakter som er best mulig, ikke bare på pris i utgangspunktet, men også at de er såpass gode for entreprenørene at de gjennomfører dem på en god måte. Det er dyrt for staten hvis kontrakter må brytes underveis.

Samferdselsstatsråden sa det var trist å de at man på Bane NORs Follobanen-prosjekt har fått en situasjon der Condotte ikke kunne levere arbeidet i tråd med det de var pålagt å gjøre. Kvalifiseringen av leverandørene ble gjennomført gjennom kvalifikasjonsordningen TransQ. Condotte ble kvalifisert med god margin til å inngi tilbud i henhold til de kvalifikasjonskravene som der var satt. Det gjaldt også kravet til likviditet. Så beslutningspunktene de hadde, basert på det som har vært standard måte å gjennomføre det på, viste at det var grønt lys på dette.

Spisset og utvidet sine krav

Bane NOR har nå spisset og utvidet sine krav til finansiell prekvalifisering av nye kontrakter. De har også tatt lærdom av dette, nettopp for å unngå at det skjer igjen, konstaterte statsråden. Å prekvalifisere og gå igjennom regnskapet er ingen garanti for at det ikke oppstår noe i løpet av byggeperioden – to, fem eller ti år etter at kontrakt er inngått.

– Vi har vært opptatt av at det skal være sunn konkurranse, men vi har også vært opptatt av at vi skal utvikle norsk næringsliv og norske arbeidsplasser i dette, og det kommer til å ligge til grunn for mitt arbeid videre, fremholdt han, og la til at det f.eks. stort sett kun norske entreprenører som vinner veikontrakter nå, i motsetning til før.

Norske kaprer det meste

I et svar på et skriftlig spørsmål fra Stortinget la statsråd Solvik-Olsen frem en tabell som viser andelen utbyggingskontrakter som er vunnet av utenlandske entreprenører. I tabellen der Norske Veier AS med i 2016 og 2017.  I årene 2011 til og med 2017 har utenlandske selskap vunnet mellom 1 og 5% av utbyggingskontrakter til en verdi over 10 mill. Antall kontrakter varierer årlig, mellom 156 og 207 i denne perioden. Hvis man ser på verdien av kontraktene i samme perioden har utenlandske selskap kapret mellom 3 og 32% av kontraktsverdien.

Enkelte av kontraktene som sorteres under “utenlandske”, er vunnet av arbeidsfellesskap/samarbeid som også inkluderer norske entreprenører. I 2017 regnes for eksempel joint venture mellom Metostav og Bertelsen Garpestad som utenlandsk, selv om den ene aktøren er norsk. Dersom halvparten av denne kontraktens verdi ble regnet som norsk, ville utenlandsandelen gå ned fra ca 8% til ca 5,5% det året.

I de drøye to årene Nye Veier AS har vært i virksomhet, har for øvrig alle selskapets konkurranser om veiutbygging blitt vunnet av norske tilbydere, opplyste Solvik-Olsen. Kontraktene inngått i 2016 hadde en samlet verdi på 3 286 mill. kr. I 2017 inngikk selskapet utbyggingskontrakter for til sammen 6 742,5 mill. kr.