Bedømmelsen av kvaliteten på et tilbud er en type virksomhet som i sin art er grunnleggende kvalitativ, heter det i en artikkel i bladet Samferdsel. Skal man bedømme slik informasjon, slike opplysninger, kreves kvalitative vurderinger. Disse vurderingene er i de senere årene i stadig større utstrekning blitt transformert til kvantitative størrelser. Helt i terningkasttradisjonen fra avisspaltene.
Artikkelen er skrevet av forsker I, Arvid Strand ved Transportøkonomisk Institutt (TØI). Han er bekymret for praksis i forbindelse med bruk av vekting og poengsetting ved tildelingskriterier:
– Den tilsynelatende tiltakende praksis med evaluering av tilbud i offentlige tjenesteanskaffelsesprosesser alene ved hjelp av kvantitativ flermålsmetodikk bør erstattes med kvalitative måter å vurdere tilbudene på, skriver han.
Konkrete forslag
Han fremmer konkrete forslag: Opplysninger om måleskala i anbudsdokumentet «konkurransegrunnlag» fjernes, og erstattes med en setning om at tilbudene vil bli sammenliknet på grunnlag av en kvalitativ vurdering av oppdragsforståelse og kompetanse satt opp mot pris på ytelsen. Dessuten bør det være en selvfølge at de vurderinger som gjøres av det enkelte tilbudet i sin helhet skal gjøres tilgjengelig for alle tilbydere, understreker TØI–forsker Strand i sin artikkel.
Utgangspunktet for hans vurderinger er erfaringer fra anbudskonkurranser som TØI har deltatt i, i første rekke i regi av Kommunal– og moderniseringsdepartementet og Vegdirektoratet.
Grunnleggende kvalitativ
Strand mener at bedømmelsen av kvaliteten på et tilbud er en type virksomhet som i sin art er grunnleggende kvalitativ. Den utlysende enheten skal bedømme hvordan et innlevert tilbud skal anses å kunne gi oppdragsmiljøet faglig utbytte relativt til det som tilbyder krever i betaling for tjenestene.
– Det framsatte betalingskravet er selvfølgelig en kvantitativ størrelse, et kronebeløp, men tilbudet for øvrig består som regel av beskrivelser av hvordan en vil løse oppgavene, hvordan problemstillingene vil bli belyst, samt beskrivelser av hvilken kompetanse tilbyder eller tilbydermiljøet kan varte opp med gjennom utdannelse og relevant arbeidserfaring. Dessuten er selvfølgelig gjennomføringsevne et sentralt tema, fremhever han i artikkelen, og han fortsetter:
I terningkasttradisjon
– Bedømmelse av slik informasjon, slike opplysninger, krever kvalitative vurderinger. Disse vurderingene er i de senere årene i stadig større utstrekning blitt transformert til kvantitative størrelser. Helt i terningkasttradisjonen fra avisspaltene. Kompetansen i et tilbydermiljø gis en samlet karakteristikk, for eksempel på en skala fra 0-5 eller 0-10. Relevant erfaring fra tidligere arbeider, i den grad det ikke inngår i den generelle kompetansebedømmelsen, gis på tilsvarende vis karakter. Bedømmelse av kvaliteten på oppdragsforståelsen, av det som skal utføres, transformeres også til et siffer på den samme måleskalaen. Til tross for at det er kvalitativ informasjon det er snakk om.
Uansett årsak til den stadig større utbredelsen, bør praksisen, ifølge Strand, gjennomgå betydelige forbedringer dersom tilbyderne skal ytes en rimelig grad av rettferdighet. Han har tidligere skrevet om fenomenet, men, fremholder han, det hjelper tilsynelatende lite å peke på forekomsten av uholdbar praktisering av flermålsanalyser. Den høyst diskutable praksisen fortsetter fordi det ikke finnes noen form for kontroll med denne virksomheten.
Jeg ser ikke hva problemet er med å sette en karakter på en kvalitativ vurdering. Det er en god måte å dokumentere hvordan man rangerer tilbudene i forhold til hverandre i en kvalitativ vurdering. Karaktersetting og vekting er er en gammel og mye anvendt teknikk for å sammenstille mange kvalitative vurderinger. Forøvrig setter forskrift om offentlige anskaffelser krav til å dokumentere hvordan ulike vurderinger vektlegges og vurderes.
Anskaffelsesforskriften §18-1 (6) sier “Ved valg av tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet skal oppdragsgiveren angi tildelingskriterienes relative vekt. Oppdragsgiveren kan angi vekten innenfor en ramme med et passende maksimalt utslag. Dersom det av objektive grunner ikke er mulig å vekte tildelingskriteriene, skal oppdragsgiveren angi dem i prioritert rekkefølge.”