Statssekretær Thue (I): Om Anskaffelsesakademiet, oppdeling av kontrakter og kompetanseutvikling

– Det er ikke utelukket at mitt departement kan vurdere en eventuell søknad om midler fra Anskaffelsesakademiet når den eventuelt foreligger. Vi har ikke mottatt noen slik søknad, og skal den kunne vurderes, forutsetter det et reelt spleiselag mellom flere aktører, konstaterer statssekretær Magnus Thue i Nærings- og fiskeridepartementet i et intervju med Anbud365. Han fremholder dessuten at det er naturlig å se på erfaringer fra andre land, inkludert kompetansekravene som de svenske offentlige innkjøperne har utviklet, i arbeidet med å videreutvikle kompetansebehovet for norske innkjøpere.

Anbud365 har fått anledning til å stille statssekretær Thue enkelte sentrale spørsmål knyttet til stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser. Dette er første artikkel av to i denne «miniserien».

– Fra flere hold hevdes det at bestemmelsen om «del opp eller begrunn-prinsippet» benyttes for sjelden. Fra oppdragsgiver-hold hører vi imidlertid at det allerede er knappe ressurser til kontraktoppfølging. En oppdeling vil føre til enda flere kontrakter som må følges opp, med dertil hørende ytterligere økt bruk av knappe ressurser. 

Thue fastslår at formålet med bestemmelsen er å gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å delta i konkurranser om offentlige kontrakter. Dessverre finnes det fortsatt eksempler på at kun større eller landsdekkende leverandører har kapasitet og mulighet til å delta i konkurransene. Regjeringen vil at ulike bedrifter av ulik størrelse skal kunne delta i konkurransen om offentlige oppdrag, og oppdeling av kontrakter kan og skal bidra til økt konkurranse.

Oppdeling ikke alltid det meste hensiktsmessige

– Ettersom oppdeling av kontrakter ikke alltid vil være det mest hensiktsmessige valget for oppdragsgiver, er det oppdragsgiver selv som vurderer om kontrakten deles opp. Dette krever kompetente og profesjonelle innkjøpere, og i stortingsmeldingen har vi foreslått en rekke tiltak for å effektivisere og profesjonalisere innkjøpsmiljøene, fremholder han, og:

– For å få mer kunnskap og bedre oversikt om oppdragsgivere følger opp plikten til å dele opp eller begrunne manglende oppdeling, ser vi behov for mer kunnskap. Regjeringen vil derfor gjennomføre en utredning av konsekvensene av store offentlige anskaffelser og oppdragsgivernes etterlevelse av regelverkets “del opp eller begrunn-prinsipp”. I utredningen vil det fokuseres på utvalgte områder der vi vet det er utfordringer med store kontrakter.

Anskaffelsesakademiet

– På konferansen der statsråden la frem stortingsmeldingen, ble det opplyst at man i departementet hadde drøftet Anskaffelsesakademiet, men ikke konkludert på tiltak e.l. Hva er problemstillingene og hvilken konklusjon kan ventes – når?

– Anskaffelsesakademiet er et positivt bidrag til arbeidet med å øke kompetansen om offentlige anskaffelser, understreker statssekretæren. Et ordinært utdanningsløp finansieres i utgangspunktet ikke over statsbudsjettet, så det er opp til utdanningsinstitusjonene selv. Det er ikke utelukket at mitt departement kan vurdere en eventuell søknad om midler fra Anskaffelsesakademiet når den eventuelt foreligger. Vi har ikke mottatt noen slik søknad, og skal den kunne vurderes, forutsetter det et reelt spleiselag mellom flere aktører. 

Hente erfaringer fra andre land 

– De svenske offentlige innkjøperne har utviklet en såkalt kompetanseprofil, der det listes opp 26 kompetansekrav – fordelt på 13 områder – som en god innkjøper i det offentlige bør beherske i fremtiden. I en artikkel på Anbud365 er disse omtalt. Et gjennomgående tema i stortingsmeldingen er behovet for økt kompetanse. Er de svenske innkjøperes vurdering av behovet identisk med kompetansebehovet for norske innkjøpere?

– Departementet har ikke konkret vurdert kompetanseprofilen som Sveriges Offentlige Inköpare (SOI) har lansert opp mot kompetansebehovet for norske innkjøpere. Det er imidlertid naturlig å anta at det er mange likheter mellom kompetansebehovet i Norge og Sverige på dette området. I det videre arbeidet med å videreutvikle kompetansebehovet for norske innkjøpere, er det naturlig å se på erfaringer fra andre land, inkludert kompetansekravene som SOI har utviklet, opplyser statssekretær Magnus Thue i Nærings- og fiskeridepartementet til Anbud365.