Skal kunne straffes med tusenvis av kroner pr. dag

«Ulydige» offentlige oppdragsgivere skal kunne ilegges tvangsmulkt etter den nye anskaffelsesloven. Normalt foreslås drøyt 3000 kroner pr. dag, i verste fall over 10 000 kroner pr. dag. Det er Nærings– og fiskeridepartement som står bak forslaget. Poenget er å ha et ris bak speilet for å sikre at Norges internasjonale forpliktelser ivaretas.

I dagens anskaffelseslov (§16) er det ikke regler om tvangsmulkt. I den nye loven, derimot, heter det: «For å sikre at plikten etter et slikt pålegg blir oppfylt, kan departementet ilegge oppdragsgiveren en løpende tvangsmulkt etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt.» Pålegget det der snakk om, er å sikre at Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, WTO-avtalen om offentlige innkjøp eller andre internasjonale avtaler blir oppfylt.

En forskrift om slik tvangsmulkt har vært på høring. I går, 15. august, gikk høringsfristen ut. I høringsnotatet skriver Nærings– og fiskeridepartementet (NFD) bl.a.:

Ingen sanksjon

– Tvangsmulkt skal ikke anses som en sanksjon, men som et fremadrettet tiltak som har til formål å skape et oppfyllelsespress. Tvangsmulkt er et vanlig virkemiddel for å sikre gjennomføring av plikter. Departementet ønsker å fremheve at formålet med lovbestemmelsen om pålegg og den etterfølgende muligheten til å fastsette tvangsmulkt kun er å sikre at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser.

Hensikten er ikke, heter det, at departementet generelt skal føre tilsyn med at anskaffelsesregelverket overholdes, og departementet vil ikke bruke hjemmelen til å ta opp saker på eget initiativ. Regelverket vil på samme måte som i dag bli håndhevet av KOFA, norske domstoler, ESA og EFTA-domstolen og bare i unntakstilfeller vil det være aktuelt at departementet gir pålegg og deretter fastsetter tvangsmulkt. Oppfølging av klagesaker fra ESA, avgjørelser fra EFTA-domstolen og innhenting av opplysninger mv. blir normalt håndtert uformelt mellom departementet og oppdragsgiver. Adgangen til å fastsette tvangsmulkt vil imidlertid i tilfeller av manglende oppfyllelse av gitte pålegg kunne fungere som et ris bak speilet.

Først pålegg, så tvangsmulkt

I de tilfeller der tvangsmulkt kan komme på tale, vil departementet først gi et pålegg – deretter et eget vedtak om å fastsette at tvangsmulkt vil løpe hvis ikke pålegget oppfylles innen en gitt frist. I noen tilfeller kan det komme pålegg samtidig med varsel om tvangsmulkt – gitt at det blir gitt tilstrekkelig frist til å kunne oppfylle pålegget.

Størrelsen på tvangsmulkten foreslås å være tre ganger rettsgebyret, dvs. NOK 3075 pr. dag. Helligdager, fridager, lørdag og søndager er unntatt. Der oppfyllelse er særlig påkrevd, f.eks. å sikre etterlevelse av dommer i EFTA–domstolen, kan det være aktuelt med høyere tvangsmulkt, NOK 10 250 pr. dag – ti ganger rettsgebyret.

– Når høringsfristen er ute vil departementet se grundigere på de uttalelsene som har kommet inn i høringsrunden. Tidspunktet for vedtakelse av forskriften vil avhenge av omfanget av de høringsuttalelsene som departementet mottar og hvor mange endringer som må gjøres den forskriftsteksten som følge av disse, opplyser digital redaktør Håkon Jacobsen i NFD til anbud365.no.