Ny veiledning med oppskrift på hvordan krav om miljømerker kan stilles juridisk trygt

Det var en stor forenkling da det nye regelverket for offentlige anskaffelse åpnet for bruk av krav om miljømerker og miljøledelsessystemer. I dag kom enda en forenkling på dette området, som også gir den enkelte innkjøper i sin jobb trygghet for at slike krav stilles juridisk korrekt. «Bærekraftsveilederen» foreligger nå, og den gir veiledning i bruk av anerkjente merkeordninger og anerkjent miljøledelse i offentlige innkjøp.

«Bærekraftsveilederen» ble presentert på et frokostseminar i Oslo tidligere i dag. Veiledningen er utviklet i samarbeid mellom Stiftelsen Miljømerking, DebioInfo, Fairtrade Norge og Stiftelsen Miljøfyrtårn. Kontakt underveis har det vært så vel med Miljødirektoratet, Norsk Standard og Difi, for å nevne noen. Advokat Robert Myhre har kvalitetsikret innholdet i veiledningen juridisk sett.

I det nye regelverket er det nå mulighet å kreve anerkjent miljømerke og miljøledelsessystem av leverandørene. I det regelverket som forsvant inn i historien sammen med året 2016 var ikke slikt tillatt. Da måtte man gå «bak» merkene og liste opp de kriteriene som merkene representerte. Således representerer dette skiftet en betydelig forenkling.

«Bærekraftsveilederen»

Også «Bærekraftsveilederen» representerer forenkling, ifølge de fire institusjonene som står bak den.  Den enkelte innkjøperen slipper å finne og utvikle egne krav, evalueringsbyrden blir mindre og ved å stille krav om anerkjente miljømerker og miljøledelsessystemer får man med seg en tredjeparts garanti.

Veiledningen inneholder forslag til formuleringer til bruk når man skal stille slike krav. Det gjelder så vel for kvalifikasjonskrav, tekniske spesifikasjoner, tildelingskriterier og kontraktskrav. Her ligger det an til klipp og lim! Kravformuleringene er altså juridisk kvalitetssikret. Merkene det gjelder er Ø-merket og tilsvarende merker, Fairtrade og tilsvarende merker, Svanemerket og tilsvarende merker, Miljøfyrtårn, ISO 14001 og EMAS.

Miljøledelsessystem

Å bruke miljøledelsessystem som kvalifikasjonskrav er et kraftig virkemiddel, heter det i veiledningen, som man først og fremst anbefaler å bruke der det er et såkalt «modent marked», gjentatte leveranser og en anskaffelse av en viss størrelse.

Når det gjelder miljøledelsessystem brukt som kontraktsvilkår, kan det være aktuelt – for å sikre nok konkurranse – å kreve at en leverandør blir sertifisert etter et anerkjent miljøledelsessystem etter kontraktsinngåelsen i stredet for at sertifiseringen skal være klar allerede når konkurransen starter.

Fairtrade

Fairtrade er en sosial merkeordning, og det har lenge vært diskutert om et slikt merke har den tilknytning til kontraktens gjenstand om regelverket krever. Imidlertid har norske myndigheter i det nye regelverket åpnet for bruk av slike krav også. Dermed har man i «Bærekraftsveilederen» også lagt til grunn at faktorer som arbeidstakerrettigheter kan inngå i merkekravene. Der gjelder f.eks. forbud mot barnearbeid, foreningsretten og rett til likelønn.

I et foredrag på frokostseminaret gav advokat Myhre råd om å være svært konkret når man stilte miljøkrav. Bruk miljømerker, understreket han, ikke mer eller mindre luftige formuleringer om hvor viktig miljø og klima er.

Det kommer etter hvert nye versjoner av denne veiledningen, og da skal det være med vedlegg som omhandler vurdering av ulike merkeordninger og miljøledelsessystemer opp mot vilkår i forskrift for offentlige anskaffelser. Det kommer også en oversikt over hvilke miljømerker som er aktuelle for ulike varer og tjenester i det nordiske markedet.