NHO ber Barne- og likestillingsdepartementet ta grep og klargjøre en rekke forhold når det gjelder Stiftelsen Miljømerking. Det er Miljømerkets opptreden i forbindelse med offentlige anskaffelser som setter dette på spissen, skriver NHO i et brev til departementet, der det også heter at både bransjer og andre miljømerker oppfatter Svanen som en aggressiv aktør. Det må lages veiledning og anbefalinger om miljøvekting til offentlige innkjøpere – en oppgave for Difi, mener NHO.
Enkelte forhold er problematiske når det gjelder stiftelsen Miljømerking (Svanen), heter det i brevet. NHO viser også til at: – Vår bedriftsrepresentant sa tidligere i høst opp sitt styreverv med umiddelbar virkning begrunnet i Miljømerkets opptreden i offentlige anbud som oppfattes lite balansert.
Det, slik NHO ser det, behov for å klargjøre bedre både metodiske, organisatoriske og markedsmessige forhold når det gjelder Stiftelsens Miljømerkings videre engasjement. – Vi ber departementet ta initiativ til dette, skriver NHO.
Dreining av Miljømerket Svanens fokus
I dag opereres det med flere miljømerkeordninger som delvis retter seg inn mot ulike områder: Svanen, Miljøfyrtårn, EPD-Norge, samt flere bransjevise standarder og ordninger. Tradisjonelt har Svanen rettet seg mot forbruker-/personmarkedet, mens andre ordninger har vært orientert mot større profesjonelle kunder. NHO oppfatter nå en dreining av Miljømerket Svanens fokus som reiser en del utfordringer.
– Det er behov for å klargjøre bedre hvordan miljøkriterier skal vurderes og hvilke miljøordninger/-merker som er best til ulike formål. Vi etterspør også en presisering og avgrensning av Svanens rolle på dette området. NHO er opptatt av gode merkeordninger som fremmer miljø ved innkjøp, men Svanen må ikke bruke sitt offentlige mandat til å fortrenge andre gode løsninger, fremhever NHO.
Veiledning og anbefalinger
NHO ser at vurdering av miljøkriterier kan være kompleks og at offentlige innkjøpere ikke gjør de nødvendige vurderinger av tilgjengelig miljøinformasjon. Derfor er det avgjørende at det utarbeides veiledning og anbefalinger om miljøvekting til offentlige innkjøpere slik at de vet hvordan en skal etterspørre og vektlegge miljø med høy score.
Det er naturlig at Difi utvikler dette i samarbeid med industrien og deres organisasjoner, mener NHO, som ber departementet særlig påse at:
- praktisering av miljømerker ikke skaper konkurranse på ulike vilkår, eller hvor det sås tvil om miljøprestasjonen til produktet/løsningen som velges.
- det ikke blir praksis i offentlig innkjøp om å sette krav til en bestemt merkeordning når en på annet vis kan dokumentere at miljøkriteriene er ivaretatt.
- det settes klare rammer/begrensninger for miljømerkenes rådgivning eller kursaktiviteter i tilknytning til konkrete anskaffelser.
- det arbeides frem planer som sikrer en best mulig rolleforståelse mellom de ulike ordningene
- avgiftene kun dekker den konkrete jobben med sertifiseringen og at prisreguleringen er skånsom, jf. at mange bedrifter vil trenge ulik sertifisering til ulike formål.
Skjerpings NHO!
Nå er vi i 2017 og vi har kommet så langt at til og med EU oppfordrer til bruk av merkeordninger – og ikke bare i festtaler, men i forskrifts form, bl.a. i FOA 15-3: “Oppdragsgiveren kan kreve en bestemt merkeordning som dokumentasjon for at varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene har miljømessige, sosiale eller andre egenskaper som angitt i kravspesifikasjonene, tildelingskriteriene eller kontraktsvilkårene.”
Skal det bli tyngde i miljøkravene i offentlige anskaffelser må ting være enkelt, enkelt og robust.
Tredjeparts merkeordninger er nettopp det.
Hvis merkeordningene ikke er gode nok, så får dere bidra til å gjøre dem bedre – ikke trekke dere fra styret og sutre til departementet!