Lønns- og arbeidsvilkår topper listen over viktige samfunnshensyn

Lønns- og arbeidsvilkår er det samfunnshensynet som oppleves som viktigst blant offentlige innkjøpere – nesten like viktig som behovsdekning/kostnad. Det viser undersøkelsesresultater som ble publisert i en rapport rett før sommer. Her fremgår det dessuten at bare en brøkdel av innkjøpere som stiller miljøkrav som tildelingskriterium, vektet dette 30% eller mer.

På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet har Oslo Economics og Inventura analysert nytte- og kostnadsvirkningene av nye samfunnshensyn og vurdert hvordan nye samfunnshensyn best kan ivaretas i offentlige anskaffelser. Konklusjonene finnes i rapporten «Virkninger av nye samfunnshensyn i offentlige anskaffelser».

Informasjonsgrunnlaget for analysen består hovedsakelig av intervjuer med innkjøpere, leverandører, konkurrenter, eksperter og interessenter, en spørreundersøkelse blant norske innkjøpere og en gjennomgang av offentlige konkurransegrunnlag publisert i 2017, samt skriftlige kilder. Undersøkelsen ble sendt ut til totalt 575 ansatte i offentlige virksomheter. De aller fleste av disse har roller som innkjøpere eller er involvert i innkjøpsprosjekter. Undersøkelsen fikk totalt 87 svar. Dette tilsvarer en svarprosent på i overkant av 15 %.

Lønns- og arbeidsvilkår viktigst

Resultatene av undersøkelsen viser bl.a. at foruten det opprinnelige samfunnsmålet om effektiv ressursbruk (behovsdekning/kostnad), er det å ivareta ordentlige lønns- og arbeidsvilkår det samfunnshensynet som oppleves som det viktigste blant innkjøperne. Mens 63% oppgav at behovsdekning/kostnad var svært viktig, svarte 60% at lønns- og arbeidsvilkår et svært viktig.

Innkjøperne oppgir også å være opptatt av bruk av lærlinger, klima/miljø, menneskerettigheter og produksjonsforhold i andre land og universell utforming.  Undersøkelsen viser dessuten at de nye samfunnshensynene, særlig lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger og klima/miljø, er blitt stadig viktigere i løpet av de siste årene.

Miljø svært/ganske viktig

I spørreundersøkelsen oppgav 82% av respondentene at miljø er svært/ganske viktig og «Miljø» ble stilt som krav i 51 av 97 undersøkte kravspesifikasjoner publisert på Doffin i 2017.

Inventuras gjennomganger av konkurransegrunnlag på Doffin i tidligere rapporter (2015), (2016) og denne utredningen viste at miljø ble brukt som tildelingskriterier i henholdsvis 25% (2015), 30% (2016) og 27% (2017) av konkurransegrunnlagene. Andelen som vektet miljø med 30% eller mer, slik det som hovedregel skal gjøres i henhold til gjeldende anskaffelsesforskrift (der miljø brukes som tildelingskriterium), var henholdsvis 0,4% (2015), 3,8% (2016) og 4,5% (2017).

Det at miljø ble brukt som tildelingskriterium i et mindretall av konkurransene og at det sjelden ble vektet med 30% eller mer, forklares i rapporten fra Oslo Economics/Inventura delvis med at miljø muligens ikke var relevant i alle de undersøkte anskaffelsene, samt at oppdragsgiverne brukte andre elementer i anskaffelsesprosessen for å nå sine miljømål.

Menneskerettighetene

Spørreundersøkelsen viste at 77% av respondentene oppgir at hensyn til menneskerettigheter er svært/ganske viktig, og begrepet «ILO» (kjernekonvensjonene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) ble stilt som kontraktskrav i 29 av de 86 undersøkte kontraktsvilkårene publisert på Doffin i 2017.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Initiativ for etisk handel (IEH) har i samarbeid undersøkt publiserte konkurransegrunnlag på Doffin for å undersøke i hvilken grad offentlige oppdragsgivere tar hensyn til arbeidstaker- og menneskerettigheter i sine anskaffelser. Mens bare 12% av de undersøkte anskaffelsene i 2009 inneholdt krav om ILOs kjernekonvensjoner og strengere, inneholdt over 30% av de undersøkte anskaffelsene i 2016 slike krav. De fleste oppdragsgiverne som ble intervjuet i forbindelse med rapporten fra Oslo Economics/Inventura opplyser at de som regel stiller krav der det er relevant, men at de svært sjelden kontrollerer at kravene faktisk oppfylles.