KS: Trenger stabilitet, ikke ytterligere endringer i terskelverdiene

– Økningen av den nasjonale terskelverdien pr.1.1.2017, er positiv og fører til en enklere innkjøpshverdag i kommune-Norge, konstaterer advokat Kristine Vigander i KS: – Vi er av den klare oppfatning at regelendringen må få tid til å virke før det trekkes konklusjoner om effekten av den økte terskelverdien. Det tar tid å tilpasse seg og endre atferd både for oppdragsgivere og leverandører. Det anskaffelses-Norge trenger nå, er stabilitet, ikke ytterligere endringer i terskelverdiene.

Vigander minner om tidligere undersøkelser som viser at det er samfunnsøkonomisk å ha enklere prosedyrer for de mindre anskaffelsene. PwC-rapporten fra 2011 viste at Norge lå høyest i Europa på administrative kostander per anskaffelse. De administrative kostnadene for anskaffelser av lav verdi var også uforholdsmessig høye (ca. 500 000 kroner per anskaffelse når både oppdragsgivers og leverandørens utgifter ble regnet med). I enkelte tilfeller var kostnadene for gjennomføring høyere enn anskaffelsens verdi. At innkjøper har fått et større handlingsrom for de mindre anskaffelsene, fremmer regelverkets formål ved at en reduserer unødvendige administrative kostnader.

– Det har gjennom de siste årene skjedd en økt profesjonalisering i mange offentlige innkjøpsmiljøer, fortsetter hun.  For hver anskaffelse stor eller liten, utarbeides som regel en kontraktsstrategi.  For anskaffelser som ikke er omfattet av kunngjøringsplikten vurderes det konkret om det er hensiktsmessig å invitere tilbyderne direkte eller om en skal foreta en kunngjøring, frivillig eller etter del II. Hva valget faller ned på, beror ofte på hvor godt innkjøperen kjenner markedet og om anskaffelsen er lav eller ligger nær kunngjøringspliktig nivå.

Intern undersøkelse

I forbindelse med en intern undersøkelse om ny nasjonal terskelverdi fra et lite utvalg av medlemmene i KS gjengir Vigander følgende uttalelse:

«For vår kommune så har vi hatt langt flere frivillige kunngjøringer dette året enn tidligere. Vi vurderer fra anskaffelse til anskaffelse om vi skal kunngjøre eller gå direkte på 3 eller flere.»

– Vi har tiltro, poengterer hun, til at det kommunale innkjøps-Norge er fullt i stand til å vurdere hva som er mest anskaffelsesfaglige riktige valg for den konkrete anskaffelsen.  Vi mener den formidable økingen i frivillige kunngjøringer viser nettopp dette.

I samsvar med lovens grunnleggende krav

– KS er tydelig på å kommunisere til våre medlemmer at anskaffelsene under nasjonal terskelverdi skal gjennomføres i samsvar med lovens grunnleggende krav, inklusive krav til konkurranse, samt at forskriftens saksbehandlingsregler om habilitet, taushetsplikt og plikt til dokumentasjon også skal etterleves, understreker KS-advokaten, og fortsetter:

– At kunngjøringsplikten først inntreffer på kr 1.1 millioner eks mva, fører ikke til redusert konkurranse slik mange hevder.  Kravet til konkurranse og proporsjonalitet innebærer at oppdragsgiver skal be om tilbud fra 3-5 leverandører.  Tidligere undersøkelser viser at det i gjennomsnitt innkommer 4 -5 tilbud pr kunngjorte konkurranse (PwC (2011) og (PwC (2014).  Heving av terskelverdien har således liten betydning for antall tilbud pr anskaffelse/konkurranse, men vi ser at det kan ha betydning for hvilke leverandører som får delta.  Leverandørene må i større utstrekning enn tidligere gjøre sine løsninger kjent for offentlig sektor, slik de gjør ovenfor privat sektor.

Konkurranse lønner seg

Advokat Vigander mener at antallet oppdragsgivere som forsettlig omgår anskaffelsesregelverket, sannsynligvis er svært lavt, og: – Disse lar seg neppe stoppe uansett nivå på den nasjonale terskelverdien.  Vårt inntrykk er at majoriteten av kommune-Norges innkjøpere gjør sitt ytterste for å etterleve regelverket og gjennomføre det gode innkjøp både over og under nasjonal terskelverdi. Alle innkjøpere med respekt for sitt innkjøpsfag, vet at konkurranse lønner seg.