Innkjøpsmiljøet (1): Avviser forslag om å utelate ikke–anskaffelsesfaglige krav

Anbud365 har gjennomført en spørrerunde i det offentlige innkjøpsmiljøet om Produktivitetskommisjonens forslag om å utelate såkalte ikke–anskaffelsesfaglige krav i anskaffelsesregelverket. Dette er første av fire artikler. Meningene er delte, men forslaget vinner ingen gehør blant de fire som svarer her.

Produktivitetskommisjonen la fram sin andre rapport i februar i år. Den ble så sendt på høring med frist 5. april – en drøy uke før Stortingets næringskomite har sin høring om forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. I sin rapport antyder kommisjonen at ikke–anskaffelsesfaglige krav ikke bør være en del av anskaffelsesregelverket. Anbud365 har invitert det offentlige innkjøpsmiljøet til å komme med svar – og fått svar:

Øystein Sætrang, innkjøpsleder i Hedmark fylkeskommune:

– Det høres enkelt ut å droppe ”ikke-anskaffelsesfaglige krav”. Men det er lenge siden seriøse bedrifter, enten de er private eller offentlige, har kunnet overse det å være en ansvarlig samfunnsaktør. Du blir hva du spiser og er hva du kjøper. Å kjøpe billig fra leverandører med ”svin på skogen”, gir raskt negativt omdømme. Selv som monopolister er offentlige virksomheter avhengig av tillit, og tillit bygges blant annet ved å ta hensyn både til leverandørutvikling, miljø, sosial dumping, barnearbeid med mer. Offentlige virksomheter har et samfunnsansvar, dette er ikke noe som kan velges bort. Fylkestinget i Hedmark har derfor vedtatt en innkjøpspolitikk som slår fast at Hedmark fylkeskommune skal ta samfunnsansvar – også i sine innkjøp.

Roy Pettersen, partner/daglig leder Innkjøpskontoret AS:

– Dette er et vanskelig tema. Det er liten tvil om at forankring av miljø i Lov om offentlige anskaffelser har ført til et langt bedre fokus på dette i de siste årene. Det er da også både rett og riktig at det offentlige skal gå foran som et godt eksempel både når man ser på miljø, etikk, samfunnsansvar og livssykluskostnader. Man kan likevel ikke løse alle problemer gjennom økte krav til konkurransegrunnlagets utforming og økte krav til våre leverandører. Det må nøye gjennomtenkes hva som kan gjøre store forskjeller. Fjerningen av HMS-egenerklæringen er jo et klart signal om at god HMS må løses med andre virkemidler.

Grete Teigset Solli, Spesialrådgiver miljø og samfunnsansvar, Helse Sør–Øst:

– Min opplevelse er at krav til miljø og samfunnsansvar ikke svekker, men tvert imot styrker konkurransen mellom de seriøse leverandørene. Det som offentlige innkjøpere og leverandører derimot må jobbe sammen om, er å standardisere kravene slik at det blir forutsigbart og enkelt å svare for. Dagens moderne, seriøse leverandører ønsker å kunne svare for krav innen miljø og ansvarlighet i leverandørkjeden. Det er ikke rettferdig for seriøse leverandører som jobber godt innen dette området, å konkurrere på lik linje med de som ikke bryr seg om hvor og hvordan produktene de selger er produsert. Det er også et samfunnsansvar en offentlig innkjøper må ta. Skattebetalernes penger skal ikke understøtte leverandører som ikke bryr seg om klimautfordringene eller menneske- og arbeidsrettigheter.

Marthe Røst, juridisk rådgiver:

– Uansett hva man velger å gjøre med loven og forskriften, så bør sentrale offentlige myndigheter prioritere å fortsette med å utvikle praktiske verktøy som muliggjør at man ved offentlige anskaffelser effektivt kan ivareta hensyn til miljø og samfunnsansvar ved sine innkjøp. Da vil man kunne oppnå merverdi for samfunnet og redusere byråkrati på dette området.  Personlig stiller jeg meg undrende til at man i 2016 med god samvittighet skal kunne velge å overse miljø og samfunnsansvar i anskaffelsesprosesser. Dette er etter mitt skjønn både umoderne og lite ambisiøst.