Av Johan Englund, fagdirektør, Difi
Oppdragsgiverne må få opp øynene for mulighetene i anskaffelsesregelverket. Det haster med få hjulpet oppstartsselskapene.
«Innovasjonspartnerskap er det eneste verktøyet jeg kjenner til som hjelper oss gründere ut i et tøft offentlig marked», sier Hege Eiklid i en artikkel i Anbud365. Det stemmer, dessverre.
Innovasjonspartnerskap er en god modell som hjelper offentlige virksomheter med å løse store komplekse samfunnsutfordringer. Den største fordelen med innovasjonspartnerskap er at den kombinerer kjøp av utvikling og løsning i en og samme kontrakt. Prosessen frem til valg av innovasjonspartner er imidlertid lang og kompleks.
Dette er i motstrid med de tilbakemeldinger som Difi har fått fra oppstartsselskaper: De vil ha raske, enkle og mer tilpassede anskaffelsesprosesser som gjerne kan ha mindre beløp i potten. Det er derfor synd hvis Norges oppstartsselskaper må ty til anskaffelsesregelverkets mest komplekse prosedyre for å kunne slippe innenfor dørstokken til offentlig sektor.
Anskaffelsesmodeller
Per i dag er innovasjonspartnerskap dessverre den eneste anskaffelsesmodellen der offentlige oppdragsgivere får praktisk støtte fra Difi, Leverandørutviklingsprogrammet og Innovasjon Norge gjennom hele prosessen. Slik burde det ikke være.
En gladnyhet til gründermiljøene er at det faktisk finnes mer lettbeinte anskaffelsesmodeller hvor man på en raskere og enklere måte kommer i gang med konkrete utviklingsprosjekter.
Etterspørselsdrevne virkemidler
Et eksempel på dette er Stavanger kommune som har lyst ut en konkurranse for å gjennomføre rask eksperimentering og tidlig testing av løsninger som kan effektivere ulike driftsoppgaver i kommunen. Andre modeller basert på anbudskonkurranser og før-kommersiell anskaffelsesmetode finner vi i Nederland, Skottland og Spania. Der har de etablert programmer som kobler offentlige sektor sammen med oppstartsselskaper.
Felles for disse etterspørselsdrevne virkemidlene er at de opererer med mindre kontraktsbeløp – noe som øker sannsynligheten for deltakelse fra en større andel gründere og oppstartsselskaper i konkurransen.
I land etter land seiler oppstartsselskapene opp som den markedsaktør som skal transformere offentlig sektor. De land som ikke klarer å slippe oppstartsselskapene til, risikerer en offentlig sektor som går glipp av banebrytende teknologisk utvikling. I verste fall vil de se lokale gründere flytte til andre land for å utvikle offentlig sektor der.
For at Norge ikke skal bli akterutseilt i kampen om oppstartselskapene, må vi utvikle virkemidler som bygger på en palett av ulike anskaffelsesprosedyrer. Det blir som med en håndverker: En snekker trenger forskjellig verktøy for ulike oppgaver. Dette gjelder også for offentlig sektor når den skal bygge en relasjon til oppstartsmarkedet.
Dette er noe vi ønsker mer oppmerksomhet rundt. Vi har sett dette over tid og da spesielt i de nye markedene som smartby og helse-/ velferdsteknologi fortsatt representerer. Oppstartselskaper kommer sjelden til bords med kommunene, eller de faller igjennom pga. trangt nåløye med uoppnåelige krav for andre enn de godt etablerte. Selskapene “dør” derfor på veien. Vi er derfor stolte av å ha kopiert og videreutviklet konseptet Agile Piloting fra Helsinki / Forum Virium, som vi nå tester i Stavanger. Les mer her: https://www.stavanger.kommune.no/samfunnsutvikling/smartbyen-stavanger/smartby-prosjekter/agile-piloting/ Forutsatt suksess, og basert på erfaringene fra første runde, ønsker vi å ta dette ut via byene i det nasjonale smartbynettverket (Smartbyene.no). Vi er veldig spente på resultatet, men også hva det krever av oppfølging og kompetanse. Håpet er at dette i fremtiden inngå i en portefølje av virkemidler for behovsdrevet utvikling og anskaffelse