At en aktør er mer effektiv enn andre holder ikke som unntak for kunngjøring

Skal man unngå kunngjøringsplikten, er det ikke nok at en aktør kan gjennomføre kontrakten mer effektivt enn andre, fastslår Kofa i en rådgivende avgjørelse. I denne klagesaken kunne klagenemnda også peke på at oppdragsgiverne heller ikke hadde dokumentert uttømmende at den valgte leverandør var alene i markedet. Dermed sto man overfor en ulovlig direkteanskaffelse.

Fylkesmannen i Hordaland og Veterinærinstituttet hadde samlet for noen år tilbake inngått tre kontrakter med Hardangerfjord Villfisklag for tjenester knyttet til villfiskforvaltning. Kontraktene er inngått uten kunngjøring i Doffin eller TED-databasen. To av kontraktene er inngått med Fylkesmannen i Hordaland, og har hver en verdi på 700 000 kroner. Kontrakten med Veterinærinstituttet har en verdi på 4 000 000 kroner. Hver av kontraktenes verdi overstiger den nasjonale terskelverdien, som da kontraktene ble inngått, var på kroner 500 000.

Av slikt blir det sak i Kofa (sakene 2016/137 og 2016/139). Unntak fra kunngjøringsplikten er uttømmende regulert i forskriften, der det heter at det ikke er nødvendig med kunngjøring der “anskaffelsen [bare kan] foretas hos én leverandør i markedet for eksempel av tekniske eller kunstneriske årsaker, eller for å beskytte en enerett mv.” Unntaksbestemmelsene skal tolkes strengt og skal, understreker Kofa, forstås slik at anskaffelsen bare kan foretas hos én leverandør. Det må oppdragsgiver dokumentere.

Sto i en særstilling

Fylkesmannen i Hordaland hadde beskrevet at det var avgjørende for å kunne gjennomføre oppdraget at det ble gitt tillatelser fra grunneierne. Her sto Hardangerfjord villfisklag i en særstilling. Dessuten var lokal forankring og involvering, samt tilgang til nødvendig utstyr, fremhevet som viktig.

Hardangerfjord Villfisklag er en organisasjon som består av grunneiere og rettighetshavere til lakse- og sjøørrettvassdrag, samt jeger- og fiskeforeninger i kommunene rundt Hardangerfjorden. Med unntak for tre vassdrag er eierne av alle de store vassdragene i prosjektet representert ved medlemskap i Hardangerfjord Villakslag. Dette innebærer ifølge Fylkesmannen og Veterinærinstituttet at Hardangerfjord Villakslag er i en unik posisjon.

Ikke nok å være mer effektiv enn andre

– De innklagede har imidlertid ikke dokumentert at det er undersøkt hvorvidt grunneierne vil være villig til å gi samtykke til den nødvendige bruk av deres eiendommer for andre aktører, påpekte Kofa. Det legges til grunn, slik de innklagede hevder, at Hardangerfjord Villfisklag vil ha en fordel ved å ha tilknytning og nær kontakt med en rekke av grunneierne. For at unntaket i forskriften § 2-1 (2) bokstav a skal komme til anvendelse, er det imidlertid ikke tilstrekkelig at en aktør kan gjennomføre kontrakten mer effektivt enn andre. Tilsvarende gjelder de øvrige forhold som er fremhevet av innklagede. Selv om Hardangerfjord Villfisklags lokale tilknytning gjør at villfisklaget kan dra fordel av lokalkunnskap, innebærer ikke dette at villfisklaget er den eneste leverandøren som kan utføre oppdraget.

Kofa kom imidlertid til at det ikke var sannsynliggjort at eneleverandørunntaket i forskriften var oppfylt, slik at kontraktene skulle vært kunngjort i Doffin. Det dreide seg m.a.o. om ulovlige direkteanskaffelser.