Bør være opp til det offentlige selv å avgjøre om de skal skille ut noe

Det bør være opp til det offentlige selv om man ønsker å skille ut noe av sin virksomhet. Det fremhever Konkurransetilsynet i en høringsuttalelse. Det er viktig at det ikke legges hindringer for at aktører kan utnytte restkapasitet, synergier og stordriftsfordeler på en samfunnsøkonomisk effektiv måte. Dette vil gjelde både for det offentlige og private aktører. Tilsynet advarer mot å innføre regler som vil kunne legge restriksjoner på offentlig virksomhet som kan være konkurranseskadelig.

Rapporten «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører» ble overlevert Nærings- og fiskeridepartementet i januar i år. Arbeidsgruppen bak rapporten ble ledet av professor Erling Hjelmeng. Bakgrunnen for utredningen var at ESA i 2015 foreløpig konkluderte med at kommunenes generelle skattefritak og ubegrensede garanti (konkursimmunitet) kan gi økonomiske fordeler, som utgjør ulovlig statsstøtte, når de tilbyr varer eller tjenester på markedet sammenlignet med privateide konkurrenter.

I Konkurransetilsynets høringsuttalelse heter det at tilsynet mener det er viktig å ta utgangspunkt i en samfunnsøkonomisk analyse i vurderingen om det offentlige og private aktører står overfor like konkurransevilkår. Et samfunnsøkonomisk perspektiv tilsier at samfunnets ressurser utnyttes mest mulig effektivt. Det er derfor viktig at det ikke legges hindringer for at aktører kan utnytte restkapasitet, synergier og stordriftsfordeler på en samfunnsøkonomisk effektiv måte. Dette vil gjelde både for det offentlige og private aktører.

Regnskapsmessig skille

Arbeidsgruppens flertall har konkludert med at innføring av et krav om regnskapsmessig skille vil være nødvendig for å etterleve støttereglene med hensyn til markedsaktørprinsippet og for å unngå kryssubsidiering. Konkurransetilsynet er enig at det bør innføres et krav om slikt skille. – Dette vil gi mer synlighet knyttet til den konkurranseutsatte virksomheten og dermed kunne gi styret for den offentlige aktøren mulighet til å ha større fokus på den konkurranseutsatte delen, ifølge Konkurransetilsynet, som mener at ut fra et samfunnsøkonomisk ståsted bør det ikke være et påbud om organisatorisk skille mellom EØS-rettslig økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet. I stedet tar tilsynet til orde for en «sak-til-sak-vurdering» i hvilken grad det er hensiktsmessig med et slikt skille. Valg av utskilling bør være opp til det offentlige selv.

Stordrifts- og samdriftsfordeler

Statsstøtteregelverket som har til formål å sikre like konkurransevilkår er ikke nødvendigvis forenlig med konkurranseregelverket som skal sikre samfunnsøkonomisk effektivitet. Konkurransetilsynet mener at en eventuell innføring av det foreslåtte regelverket fra arbeidsgruppen vil kunne legge restriksjoner på offentlig virksomhet som kan være konkurranseskadelig. Det skyldes særlig at statsstøtteregelverket, og praktisering av dette, ofte begrenser det offentliges muligheter til å utnytte stordrifts- og samdriftsfordeler. Det gjelder særlig ved krav om organisatorisk skille, men også ved at man pålegger offentlig virksomhet å prise inn faste kostnader når de tilbyr tjenester i konkurranse med private aktører, heter det, og Konkurransetilsynet fortsetter:

– Resultatet av en slik praksis kan være svekket konkurranse og høyere priser til forbrukerne, noe som er i konflikt med konkurranselovens formål. Dette er også grunnen til at Konkurransetilsynet er skeptisk til at en eventuell håndheving av regelverket legges til oss.