(En Anbud365-kommentar) Det er et handlingsrom i dagens anskaffelsesregler som gjør det mulig å reservere kontrakter om sosial- og helsetjenester for ideelle. Det er bra fordi det er viktig å bidra til å sikre den kompetansen de ideelle kan by på i slike tjenester. Når den nye, foreslåtte bestemmelsen trer i kraft, skal den håndteres med alt hva man kan tenke seg av ansvarlighet. Det ikke ment som et politisk våpen for å skvise «velferdsprofitørene», men kan – under visse omstendigheter – lett bli det. Stemningen i Stortinget overfor de som ønsker å tjene penger på velferdstjenester, er mildest talt ikke bejaende.
Av forslaget fra Nærings- og fiskeridepartementet fremgår det at det er en adgang til å reservere konkurranser om kontrakter om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner. Det kan f.eks. gjelde barneverns- og sykehjemstjenester. Slike kontrakter skal kunngjøres, og det skal være konkurranse. Det vil bare være tillatt å reservere anskaffelsene der konkrete vilkår er oppfylt. En grundig vurdering forutsettes av oppdragsgiver i forkant av en slik anskaffelse. Ikke minst må anskaffelsene være innenfor de rammer som EU-retten setter.
Når det kommer en slik adgang, er det formelt sett for å imøtekomme krav fra Stortinget. Det kan være vanskelig for ideelle å nå opp i vanlige anbudskonkurranser, og hvis slike virksomheter til stadighet taper, kan den samlede sosial- og helsetjeneste lett miste et verdifullt bidrag. Regjeringen mener at en miks av offentlige, kommersielle og ideelle leverandører fører til de beste helse- og sosialtjenestene for befolkningen. Den foreslåtte bestemmelsen vil bidra til at denne velferdsmiksen kan bestå også i fremtiden, heter det.
Handlingsrommet
I forkant gjorde advokat Karin Fløistad i Advokatfirmaet SimonsenVogtWiig AS på oppdrag fra departementet en solid utredning for å kartlegge hvilket handlingsrom det var for å reservere kontrakter for de ideelle. Handlingsrommet som var i det tidligere regelverket, kunne videreføres i det nye. Ikke åpenbart, men … Departementet kommer i sin vurdering til det samme, og har informert EFTAs overvåkingsorgan om sitt forskriftsforslag.
Det er ikke enstemmighet om denne fortolkningen i det fagjuridiske miljøet, og selvsagt heller ikke i de miljøene som får sin lønn fra medlemskontingent fra private kommersielle aktører innenfor helse- og sosialsektoren. Det kan bli noen saftige kommentarer og høringsuttalelser av dette!
De private kommersielle
Departementet gjør oppmerksom på at en slik reservasjonsadgang kan gi store negative konsekvenser for de private aktørene. Formålet er å få til en miks av leverandører, og det er ingen tvil om at dette er en utmerket tanke. Det er, stort sett, et kommunalt ansvar å forvalte de tjenester det her er snakk om. Det finnes ingen overordnet instans som passer på at summen av kommunale anskaffelser på området gir en slik miks departementet ønsker. I prinsippet kan alle innkjøpsansvarlige komme til samme konklusjon – at vi reserverer kontraktene.
Fullt så ille behøver det selvsagt bli. Det er ikke tilbud fra ideelle overalt, og en definisjon av hva som er «ideell virksomhet» i anskaffelsesrettslig forstand er foretatt. Kanskje slikt gjør at omfanget av reserverte konkurranser ikke blir så stort, men likevel balansert nok til at de ideelle får livets rett. Imidlertid er de store markedene for slike tjenester der de ideelle og de private begge mest er til stede. Reserveres det for mange kontrakter her, svekker det grunnlaget for private kommersielle aktører og dermed står grunnlaget for departementets ønske om en sunn miks, for fall.
Under politisk angrep
De private kommersielle i velferdssektoren er også under politiske angrep, og så vel Oslo kommune som Bergen kommune har gjennomført store anskaffelser der kontraktene har vært reserverte. For Oslo kommunes vedkommende har det medført mye jussarbeid, da EFTAs overvåkningsorgan har vist usedvanlig stor interesse for særlig den anskaffelsen det bygg og tjenester utgjorde den reserverte anskaffelsen. Når de to kommunene velger å reservere kontrakter, er det selvsagt et godt bidrag til den ønskede balanse fra departementet side, men å benekte at det også er politiske interesser involvert fra byråds- og bystyrenivå, er hevet over all mulig rimelig tvil.
Ved siden av hemmelighold av legemiddelpriser er jakten på de private kommersielle i velferdssektoren noe av det som opptar noen partier på Stortinget mest for tiden. I Sverige led nettopp regjeringen nederlag på et forslag om å kreve gevinsttak for private kommersielle i velferdssektoren. Det skal ikke være lov å tjene seg rik på velferdssektoren, er synspunktet. Samme tenkning ligger til grunn for den store interessen fra Stortingets side.
Trivelig fremtid?
Spørsmålet er da hvor trivelig private kommersielle aktører etter hvert vil synes det er å drive i Norge. Hva finner Stortinget på og hva fører reservasjonsadgangen til når den blir innført?
Vi ser her for oss et behov for alle juridiske anskaffelsesmiljøer i landet å rekruttere fordi en kommende, økende etterspørsel etter deres tjenester synes å være åpenbar. Så vil Kofa og domstolene etter hvert ta sine avgjørelser og konkretisere. Hvis innkjøperne landet rundt får arbeide med anskaffelser uten innblanding av politikere med andre motiver enn å gjøre en god anskaffelse, tror vi dette likevel kan gå bra.
Be the first to comment
on "Viktig reservasjonsadgang kan lett bli et politisk våpen"