(En Anbud365-kommentar) Regjeringen vil lage felles kjøreregler for offentlige anskaffelser. Økt bevissthet, bedre anskaffelser og senket konfliktnivå er målet. Utgangspunktet ble nettopp servert «på sølvfat», nemlig masteroppgaven «Tillit i offentlige anskaffelser”. Her er stikkordene kompetanse, tillit og pålitelighet. Hvis ikke kjørereglene skal bli en tilpasning av juss og teknikk, må praktiserende innkjøpere og erfarne leverandører på banen. Teoretikere fra organisasjonslivet er viktige nok, men neppe her.
Omtrent samtidig med at Stortinget behandler stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser dukker det opp en spennende og interessant masteroppgave på Handelshøyskolen BI – campus Oslo. Sikkert tilfeldig, men de to dokumentene hører og henger sammen på en gjensidig utfyllende måte.
Masteroppgaven kan du lese mer om her, men for enkelthets skyld:
I masteroppgaven konstaterer forfatterne at kompetanse mer og mer har avgjørende betydning for at anskaffelser skal kunne skje på en måte som skaper tillit. Også pålitelighet har vesentlig betydning for partene, men når det virker som om kunden har bestemt seg for løsning på forhånd, oppleves det som et spill for galleriet. Konsekvensene av det kan være vesentlige hvis leverandører velger å la være å delta i konkurranser fordi det synes som om kunden har bestemt seg på forhånd, heter det.
Masteroppgaven og Stortinget
Stortingsmeldingens og Stortingets budskap er også kompetanse. Det er viktig at regelverket overholdes, men handlingsrommet det gir, bør selvsagt utnyttes. Masteroppgaven viser på sin side at den offentlige oppdragsgiverens kompetanse om hva som skal anskaffes og den kompetanse om regelverket som leverandør og oppdragsgiver har, er viktige faktorer som påvirker tilliten mellom partene.
Og tillit er en grunnplanke i enhver god relasjon, også der prosedyren for å få kontrakt, er fastlagt. Skal en leverandør være med i konkurransen, er det naturlig at han ser på om oppdragsgiver «har forstått» hva denne krever og om oppdragsgiveren er til å leve med etter at kontrakt er tildelt. Her stiller offentlige og private kjøp likt.
Utfordringene
Utfordringene er altså at oppdragsgiver må kjenne og forstå det aktuelle markedet. Det betyr å vise interesse for hva som tilbys og for markedsaktørenes kompetanse. Likeledes innebærer at begge parter kan såpass om regelverket at de begge i praksis dokumenterer det. Leverandører som ikke kan særlig mye om regelverket, er ingen grei utfordring, på samme måte som oppdragsgivere som er så engstelige for å gjøre feil at de regelverket blir en tvangstrøye.
Regjeringen har i stortingsmeldingen slått til lyd for at det gjennom samarbeid med næringslivet og oppdragsgivere utarbeides felles kjøreregler for offentlige anskaffelser. Tanken bak tiltaket er å etablere en dialog mellom næringslivet og offentlige oppdragsgivere som skal munne ut i et omforent dokument med kjøreregler som retter seg mot både oppdragsgiverne og leverandørene. Målet er at dette vil bidra til økt bevisstgjøring, som igjen vil gi bedre anskaffelser, lavere transaksjonskostnader og senke konfliktnivået.
Hva kommer?
Det er langt fra ennå klart hva og hvordan regjeringen tenker i praksis. I og for seg kan man si at kjørereglene er nedfelt i regelverket, i veiledningen fra Nærings- og fiskeridepartementet, Difis mange og gode bidrag, samt praksis fra Kofa og domstolene.
Myndighetene må åpenbart tenke på noe annet, kanskje mer, som er viktig.
Vi tror og håper at denne masteroppgaven kan være en ansats og retningsgiver for «kjøreregel-arbeidet» til regjeringen. Offentlige anskaffelser er mer enn juss og teknikk, det dreier seg også om mennesker. Og vi er noen underlige skapninger, ikke én skal – i hovedsak – være den annen lik.
Hentes fra det virkelige liv
Men skal regjeringen lykkes i det forsett vi tror de har, må faktiske offentlige innkjøpere knyttes til arbeidet, likeledes faktiske leverandører. Det er de som har erfaringer og skoene på, som må med i arbeidet, ikke ansatte NHO, KS, Spekter, Virke mv. Med all respekt for sistnevnte, men et utvalg med denne typen sammensetning, kan risikere å avstedkomme nok et viktig dokument uten særlig relevans i praksis.
La partene i en anskaffelsesprosess lage kjøreregler. Her er det mange som vet hva som skal til. Gode innkjøpere og leverandører vil gjerne bidra, det er vi trygge på.
Be the first to comment
on "Regjeringen har fått innspill «på sølvfat» til sitt kjøreregel-arbeid"