Nå må det snart tas grep for å gjøre håndteringen av innsynsretten mer effektiv

Innsynsretten i hva det offentlige driver med – også i anbudssaker – er et av de viktige prinsippene i vår samfunnsform. Retten må forsvares og ikke rokkes ved. Spørsmålet er om ressursbruken er forsvarlig – enten man har for lite ressurser og får onde tanker hver gang en innsynssak kommer – eller man har investert hele årsverk for å ta seg av slike saker. Hvorfor gjøres det ikke noe med dette? Regelverket er ikke enkelt, og bl.a. leverandører som har tapt i en anbudskonkurranse ligger på den offentlige oppdragsgiveren som klegger.

I den siste tiden er det kommet to interessante dokumenter som berører innsynskravet. Det ene er en avgjørelse hos Sivilombudsmannen, der Helse- og omsorgsdepartementet fikk påtale for sin behandling av en innsynsbegjæring. Det andre dokumentet kommer vi tilbake til litt lenger nedover i saken, men:

Til vårt formål denne gangen henter vi dette fra omtalen av Sivilombudsmannens avgjørelse på Anbud365:

«Allmenheten har imidlertid behov for etterprøvbarhet og kontroll av offentlige anbudskonkurranser, poengterer ombudsmannen. Avtaler det offentlige inngår med private, innebærer bruk av offentlige midler. Den som påberoper taushetsplikten, må begrunne hvorfor opplysningene skal unntas offentlighet. Begrunnelsen må knyttes til konkrete omstendigheter, men likevel slik at den ikke røper de aktuelle opplysningene.»

Grunnleggende prinsipp

Dette er grunnleggende, og vi tiltrer dette med all kraft i har. Men spørsmålet som må stilles, er hvor mye ressurser som kreves for å realisere innholdet i siste setningen i avsnittet over. For en tid tilbake gjennomførte Anbud365 en undersøkelse om ressurssituasjonen i virksomhetene. Den viste at noen hadde så mye som et helt årsverk bare til å besvare innsynsforespørsler. En lang rekke andre klaget sin nød over hvor mye ressurser det gikk med til å håndtere innsynssaker.

Ingen hadde noen ønsker om å vike på prinsippet. Og kanskje er det nødvendig å avsette såpass med ressurser til innsynssaker. Kanskje burde man andre steder utvidet staben for å kunne håndtere dette. En digital, automatisert løsning på det hele virker fristende.

To sentrale utfordringer

To forhold gjør seg i særlig grad gjeldende i håndteringen. Det ene er at regelverket ikke er spesielt enkelt. De som ønsker mer kunnskap om det, kan f.eks. klikke seg inn på Justis- og beredskapsdepartementets sider og kikke under over skriften «Tilhørende tolkningsuttalelser. Der fins et femtitalls tolkningsuttalelser knyttet til offentleglova. Ikke rart at det kreves tid og kompetanse for å gjøre alt rett, og forståelig at noen bommer en gang imellom. Dessverre, for prinsippet er så viktig at dets omdømme må holdes høyt i hevd, ikke bli offer for stadige hjertesukk og stress fordi man holder på å drukne i mengden av slike saker.

Vi vender nå tilbake til det andre av de to dokumentene vi innledet med. Det er fra en styresak i det regionale helseforetaket Helse Vest. Saken omtaler et par klagesaker for Kofa, og i dokumentet finner vi: «… i mange saker ser ein at den som blir nummer to i ein konkurranse ofte klager for å få innsyn i årsaka til at dei ikkje nådde heilt opp. Nokre selskap har nærast dette som strategi og leverar automatisk ei klage dersom dei blir nummer to.»

«Tapere» jakter

Konkurransen i det offentlige markedet er stor, og kunnskap om konkurrenten på ens eget marked kan være avgjørende. Innsynsinstituttet er da en god kilde, og blir man hindret i å få ønskete innsyn, er det nok en god del leverandører som reagerer – noen ganger med mer enn bare en bestemt stemme. Alt dette er forståelig. Men det bidrar til en samlet offentlig ressursbruk som næringslivet i mange andre sammenhenger kritiserer.

Hva er så løsningen? I et intervju med Anbud365 for en tid tilbake uttalte statssekretær Magnus Thue bl.a. dette om ressursbruk og innsynssaker: «Justisdepartementet har gjennomført en evaluering av offentleglova. Det er naturlig at regjeringen ser nærmere på de spesifikke utfordringene ved innsyn i offentlige anskaffelser i oppfølgingen av denne evalueringen». I stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser henvises problemstillingene samme steds.

Evaluering av offentleglova

Det var Oxford Research AS som gjennomført evalueringen av offentleglova. Evalueringsrapporten ble oversendt til departementet ved årsskiftet 2015/16. Så kom det en omfattende høringsrunde. Så ble det stilt, i alle fall hva gjelder tiltak for å styrke innsynsretten samtidig med mer effektiv ressursbruk på området offentlige anskaffelser. Helt stille. Så vidt vi vet.

Det må være mulig å få disse problemstillingene på bordet for å finne en god løsning uten å gå på akkord med prinsippet. I en tid der innkjøpernes kompetanse og effektivitet er i fokus, er det ingen grunn til å la være å gjøre noe med den tyngende børen som håndteringen av dette viktige prinsippet utgjør for de offentlige innkjøpsmiljøene. At det er et departement fjernt fra offentlige anskaffelser som steller med offentleglova, Bør ikke hindre – snarere stimulere – Nærings- og fiskeridepartementet å ta grep i forståelse med Justis- og beredskapsdepartementet.