Kofa-høringer – et bidrag til regeletterlevelse i kunngjøringsfrie soner

(En Anbud365-kommentar) Kofa bør få penger nok til å kunne arrangere muntlige høringer i anskaffelsessaker av særlig prinsipiell betydning. Her kunne nemnda foreta utspørring av partene basert på deres innsendte dokumentasjon. Det holder med endags-høringer. Da ville Kofa få ytterligere solid grunnlag for sine avgjørelser – og med større sikkerhet kunne håndheve at Del I i forskriften ble etterlevet. En fersk Kofa-sak aktualiserer dette.

Kofa får nå stadig flere saker med utgangspunkt i det nye anskaffelsesregelverket vi fikk ved sist årsskifte. En av disse, sak 2017/44, påkaller spesiell interesse, fordi den dreier seg mye om atferd knyttet til den nye, høyere nasjonale terskelverdien og kunngjøring eller ei.

Det er viktig å understreke med bestemthet allerede her at det ikke er noen grunn til å betvile den aktuelle oppdragiverens motiver i saken, heller ikke at Kofas avgjørelse er vel fundert – ut fra foreliggende omstendigheter. Det er Kofas muligheter vi er opptatt av i det videre.

Kunngjøringsplikten

I den konkrete saken mente klageren at anskaffelsen skulle vært kunngjort i tråd med forskriftens del II. Han påstod at oppdragsgiveren hadde foretatt noen grep for å komme under grensen for kunngjøringsplikten, men fikk ikke medhold i Kofa.

Kofa er avhengig av innsendt dokumentasjon og må gjøre sine vurderinger på bakgrunn av hva partene sender inn. Kyndige partsjurister vet hvordan de skal fremme sannheten på best mulig måte til fordel for sin klient. Det er en grunnpilar i vårt domstolsystem, men er dette en svakhet der nemnda som skal ta beslutning, alene er avhengig av det skriftlige ord og ikke er en domstol?

Muntlige forhandlinger

I en vanlig domstolsbehandling benyttes også muntlige forhandlinger. Her kan partene presentere seg, utspørring kan foregå og vitner kan fortelle. Grunnlaget for en beslutning kan bli mer solid, noe alle – inklusive samfunnet i sin helhet, vil tjene på.

På den annen side øker da kostnadene ved Kofa-behandlingen, og det tar sin tid før saken kommer opp og før dom foreligger. Dessuten kan de som ønsker domstolsbehandling også i dag ta sin sak dit. Få gjør det av nevnte grunner.

Spørsmålet om hva som skjer med oppdrag under terskelverdiene – om de blir kunngjort eller ei, er imidlertid noe større enn mange andre problemstillinger innenfor offentlige anskaffelser. I innspillene til den planlagte stortingsmeldingen er det flere som ønsker seg et tilsyn, et uavhengig kontrollorgan, som kan påse at reglene følges, slik at ikke all håndhevelse er avhengig av at leverandørene klager. I Portugal, som Anbud365.no har skrevet om, er en kontrakt ugyldig dersom den ikke finnes i det offentlige kontraktarkivet. I går presenterte vi Digiwhist, et EU-prosjekt som har til formål å bidra til at korrupsjonsfaren o.l. i offentlige anskaffelser blir redusert.

Fortsette å kunngjøre

Mange offentlige oppdragsgivere – de som er profesjonelle – vil fortsette å kunngjøre oppdrag med verdi under den nye, nasjonale terskelverdien. På den annen side viser det seg at Norge nær inntar en europeisk bunnplassering når det gjelder å kunngjøre kontraktstildelingene. Da blir det vanskelig å følge opp hva som skjedde med en kunngjøring av oppdrag.

Regjeringens ser samfunnsøkonomisk på det – kost/nytte ved en høyere terskelverdi, i tillegg til at reduserte transaksjonskostnader som følge av opphevet kunngjøringsplikt innebærer en konkret effektivisering (les: besparelse) og således et bidrag til ett av sittende regjerings store prosjekter – forenkling og effektivisering av offentlig sektor. Om det skjer noe i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen neste år dersom et annet regime vinner valget, er vanskelig å mene noe om.

Det er imidlertid hevet over tvil at behovet for å sikre at reglene for kunngjøring under forskriftens Del I etterleves, er reelt, har rot i virkeligheten. Men dagens regjering vil ikke etablere et tilsyn. Da kan vel Kofa-høringer vurderes i stedet.