Vil utsette å vedta «gevinsttak» for private i svensk velferd

Spørsmålet om å sette et tak på mulige gevinster for private aktører i den svenske velferdssektoren bør utsettes, mener Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) i en høringsuttalelse. De går også inn for å kople visse kvalitetskrav og resultater til et system med «gevinsttak».

Tidligere kommunalråd i Malmø, Ilmar Reepalu, ledet utredningen «Ordning och reda i välfärden». Utredningen tar for seg så vel helse, omsorg som skolesektoren, og vurderer det dithen at det finnes betydelig risiko med å ha aktører som primært drives av gevinstinteresse, innenfor den offentlig finansierte velferden. Ett forslag er å stille som krav at en viss del av overskuddet skal reinvesteres i virksomheten. I tillegg tas det til orde for et «gevinsttak».

I sin høringsuttalelse slår Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) fast at offentlige midler som finansierer velferden, skal gå til det de er ment for. Så vel foretak som ideelle organisasjoner er av betydning for å utvikle velferden og for mangfoldet og valgfriheten, skriver SKL, som er søsterorganisasjon til KS her hjemme.

Avvente endelig beslutning

De foreslår at beslutning om valg av modell for gevinstbegrensning ikke tas før den endelige innstillingen fra utredningen foreligger. Det er, heter det, først da man kan danne seg et helhetsbilde av forslagene og konklusjonene. I utredningens videre arbeide kan for øvrig det tenkes at visse kvalitetskrav og resultater kommer til å bli koplet til en eventuell modell for gevinstbegrensning.

SKL påpeker at konsekvensanalysene som er gjort for å belyse virkningene av en gevinstbegrensning etter den foreslåtte modellen, ikke er tilstrekkelige. Blant annet mener SKL at utredningen i sine analyser ikke er gått i dybden når det gjelder virkningene for de mindre foretakene.

Angriper symptomene

Spørsmålet om begrensing av gevinster er i grunnen, fremholder SKL, et forsøk på å ta bort symptomene, det vil si gevinster, i stedet for å gå i dybden og finne de grunnleggende årsakene til at problemstillingen dukker opp. Dersom man i et system med vederlag vurderer en modell for prissetting, vil dette påvirke de gevinster som skapes. SKL er seg bevisst at et slikt standpunkt både stiller krav om andre forandringer og at det grunnleggende synet på vederlagssystemet må endres.

Det er en selvfølge med innsyn i offentlige virksomhet, heter det, og det samme må gjelde også for private utførere av velferdstjenester, slik at man kan sikre at de holder høy kvalitet. For å beskytte innbyggere og skattepengene må vi forsikre oss om at vi har et bra og fungerende regelverk, påpeker SKL.