Det forelå en saklig grunn for forskjellsbehandling av leverandører, og da foreligger det ikke et brudd på likebehandlingsprinsippet, slo svenske Högsta förvaltningdomstolen fast i en domsavsigelse nylig. Bakgrunnen var ulike krav til dokumentasjon mellom henholdsvis innenlandske leverandører og leverandører med utenlandsk – norsk – underleverandør.
Saken i Högsta förvaltningsdomstolen (Mål nr 4092-17) gjaldt Migrationsverket som våren 2016 skulle anskaffe midlertidige bosteder for asylsøkere. Av konkurransegrunnlaget fremgikk det at oppdragsgiveren skulle kontrollere leverandørens opplysninger om etterlevelse av skatter og avgifter – og at han var registrert i et selskapsregister). Opplysninger skulle hentes fra aktuelle svenske myndigheter. Det ble stilt tilsvarende krav til utenlandske leverandører. Dette skulle skje gjennom dokumentasjon fra de tilsvarende, respektive myndigheter.
Det svenske aksjeselskapet Carewell Group, som hadde norsk underleverandør, var blant tilbyderne. Migrationsverket avviste imidlertid denne tilbyderen, da han, slik oppdragsgiveren så det, ikke hadde oppfylt kravet om å vedlegge nødvendig dokumentasjon fra utenlandsk myndighet.
Like situasjoner ulikt
Av dette ble det klage, der selskapet mente at kravene i konkurransegrunnlaget var i strid med likebehandlingsprinsippet. Förvaltningsrätten var enig i det. Gjennom å stille forskjellige krav til innenlandske leverandører og svenske leverandører som hadde med seg utenlandske underleverandører, hadde Migrationsverket behandlet like situasjoner ulikt.
Migrationsverket påklaget avgjørelsen til Kammarrätten, som sa seg enig med Förvaltningsrätten. Men da saken havnet i Högsta förvaltningsdomstolen ble konklusjonen en annen.
Domstolen konstaterte at den kontrollen som oppdragsgiveren skal foreta, er den samme for alle leverandører, men metodene for å innhente grunnlaget er forskjellig om opplysningene finnes i svenske registre eller ikke.
Svenske og utenlandske forhold
Oppdragsgiveren kan enkelt og effektivt benytte tilgjengelige og allmenne registre når det gjelder svenske forhold, fremholder domstolen. Når det er spørsmål om å innhente underlag knyttet til utenlandske leverandører om deres forhold i hjemlandet, kan det derimot ikke forutsettes at oppdragsgiveren har mulighet til å innhente opplysninger eller kanskje ikke kjenner til hvorfra opplysningene kan hentes. For at kontrollen skal kunne gjennomføres, kreves der at leverandøren selv bidrar med nødvendig dokumentasjon.
Högsta förvaltningsdomstolen slår fast at de forskjellige metodene for innhenting av ønskede opplysninger, innebærer at leverandører behandles ulikt, men det anses for å være saklig motivert ut fra bakgrunnen for forskjellsbehandlingen. Således strider ikke kravene i konkurransegrunnlaget mot de allmenne prinsippene.
Be the first to comment
on "Var saklig grunn til å forskjellsbehandle leverandører"