Tapte klagesak, anket, skiftet klagegrunnlag og vant frem

Tilbyderen i den svenske anskaffelsen fikk ikke avtale og sendte av sted en serie klager til klagedomstolen. Ingen av dem nådd frem fordi domstolen kom til at alt var innenfor rammen av hva oppdragsgiveres frie, lovlige skjønn. Men tilbyderen klaget avgjørelsen et hakk opp i klagesystemet, og der fikk han medhold – ikke i noe av det han først hadde beklaget seg over, men da han fant et nytt punkt å ta opp.

I saken for kammarrätten i Jönköping gjaldt det en leverandør som klaget over at han ikke var blant dem som ble med på en rammeavtale. Det skulle være to leverandører pr. område i rammeavtalen, og klageren var innstilt som nr. 3. Forenklet prosedyre ble benyttet i konkurransen.

I tildelingskriteriene var pris vektet 40%, referanser 60%. Det er, mente klageren, lagt uforholdsmessig stor vekt på forhold som ikke har med pris å gjøre, men derimot på spørsmål som avhenger av subjektive vurderinger. Likeledes var det bare bedt om to referanser, som klageren fant påfallende få, og det var bare mulig å oppgi referanser fra tidligere arbeider som oppdragsgiveren selv. Han hevdet også at han hadde fått lavere poeng for sine referanser enn konkurrentene. Dette er over grensen for va som er lovlig i henholdt til regelverket, og klageren mente han av den grunn var påført skade som følge av oppdragsgiveren forgodtbefinnende.

Har stor frihet

Første nivå i det svenske, administrative klagesystemet, förvaltningsrätten, la til grunn at en oppdragsgiver har stor frihet til å utforme sine anskaffelser så lenge man holder seg innenfor rammen av de grunnleggende prinsippene. Å vekte pris 40% og referanser med 60% kan ikke anses å gå ut over den nevnte friheten. Heller ikke fikk klageren medhold i påstanden om at vektingen var utydelig eller ikke klar nok, det samme gjaldt dette med at bare to referanser var krevet.

Når det gjaldt referansene, kunne man ikke henvise til den som var ansvarlig for anskaffelsen, og det var flere ansatte hos oppdragsgiveren som kunne være referanser. Heller ikke var det forbud mot å hente eksterne referanser, ifølge förvaltningsrätten. Oppdragsgiveren har således ikke kunnet påvirke tildelingen av kontrakt på et utilbørlig måte.

Nytt klagegrunnlag

Av dette ble det klage fra den aktuelle leverandøren til kammarrätten. Der lød imidlertid klagen på at det først ved tildelingsbeslutningen ble oppgitt hvor mange leverandører som skulle få kontrakt på de respektive områdene. Kammarrätten påpekte at det ikke var noe imot å ta opp dette poenget direkte i en klage til kammarrätten.

Domstolen slo fast at det i anbudsdokumentene ikke sto noe om antall leverandører pr. område, og det innebar at oppdragsgiveren hadde brutt transparentprinsippet. Overtredelsen kan ha påført leverandøren skade, heter det, og kammarrätten gav klageren medhold på dette punkt. Anskaffelsen må gjøres om, ble konklusjonen.

Ingen av påstandene fra klagen til förvaltningsrätten ble behandlet av kammarrätten.