Svenske innkjøpere: Kunngjøringsplikt under EU/EØS-tersklene gir passive leverandører

Kunngjøringsplikt under EU/EØS-terskelverdiene står i veien for profesjonalisering og skaper passive leverandører. Denne kraftsalven kommer fra Sveriges Offentliga Inköpare (SOI)  i en høringsuttalelse, der de tar til orde for å gå bort fra en egen nasjonal direkteanskaffelsesgrense. De mener det ikke finnes gode nok utredninger om fordeler og ulemper med kunngjøringsplikt på dette området, og ber om å få i gang en slik.

Foreningen til de svenske offentlige innkjøperne har avgitt sine synspunkter på SOU 2018:44 «Omlagt, tillåtet och tillgängligt» som Upphandlingsmyndigheten gir et høringssvar til. Denne utredningen har tatt for seg forslag til forenklinger av de nasjonale anskaffelsesreglene i Sverige, m.a.o. de som i verdi ligger under EU/EØS-terskelverdiene. Foreningen har om lag 1500 medlemmer som daglig driver med anskaffelser i det offentlige Sverige.

Et sentralt poeng i utredningen er hvor grensen for direkteanskaffelser skal settes. I Sverige er den i dag 586 907 kroner, og forslaget går ut på å sette den til 600 000 kroner. De svenske offentlige innkjøperne mener at en slik grense overhodet ikke trengs. De går til angrep på kunngjøringsplikten, og viser til Danmark som har samme ordning som i Norge, ingen kunngjøringsplikt under EU/EØS-terskelverdiene. Tross dette, skriver SOI, ligger Danmark bedre an enn Sverige i internasjonale undersøkelser om korrupsjon og viser i høringsuttalelsen til Transparency Internationals index.

Savner utredninger

SOI savner utredninger som gir svar på om kunngjøringsplikten leder til positive eller negative virkninger, heter det. Leder det faktum at alle anskaffelser over direkteanskaffelsesgrensen kunngjøres til at det offentlige gjør bedre avtaler eller til at konkurransen mellom foretakene blir bedre, spørres det. Uansett om Sverige i fremtiden skal ha en slik grense ber SOI om å få gjennomført en studie av effektene av å gjennomføre, respektive ikke gjennomføre, offentlige anskaffelser med kunngjøring.

Innkjøpernes forening er av den oppfatning at den offentlige handelen i mange år har vært preget av et altfor stort fokus på formalia og på juss. Kravet om kunngjøringsplikt over direkteanskaffelsesgrensen har sterkt bidratt til dette og til antallet klager, slår SOI fast i høringsuttalelsen.

Må profesjonaliseres

De påpeker dessuten at den offentlige handelen må profesjonaliseres ytterligere. Det er gjennom slik profesjonalisering at man kommer til livs problemer med at enkeltpersoner kjøper fra «kompiser» eller at anskaffelser går i en spesiell retning.  SOI er klar over at det kommer til å oppstå problemer her og der om kravet om kunngjøringsplikt over dagens direkteanskaffelsesgrense sløyfes. Men samtidig er de overbeviste om at den eneste måten man på alvor kan øke profesjonaliseringen på området er å sløyfe dette kravet for i stedet å rette all sin oppmerksomhet mot den «harde kjerne» – samfunnsnytte for skattepengene.

Sveriges Offentliga Inköpare viser også til at det er deres erfaring at kunngjøringsplikten fører til passivitet fra leverandørenes side, der man venter på en kunngjøring snarere enn å bedrive et aktivt dialogarbeid mot de kjøpende virksomhetene. SOIs forslag om å sløyfe direkteanskaffelsesgrensen bygger også på at leverandørene får ansvar for aktivt å ha kontakt med og bearbeide de kjøpende virksomhetene man ønsker å handle med, fremgår det av deres høringsuttalelse.