Svensk rapport: Norge nordisk jumbo i økologiske anskaffelser

Norge er nordisk jumbo når det gjelder andelen økologiske anskaffelser. Det viser en svensk rapport som nylig er fremlagt. Sverige ligger best an, fulgt av Danmark og Finland – og så Norge. I rapporten er det også beregnet hva merkostnaden er for å øke den økologiske andelen til 60%, som er målet for økologiske anskaffelser i Sverige. Svaret er om lag 12% om man øker fra noen få prosent økologisk.

Ekomatcentrum er en ideell forening, som har kartlagt utviklingen av økologiske innkjøp i offentlig sektor siden 1999. Foreningen arbeider med mat og bærekraftsspørsmål, og den er et nettverk for det økologiske markedet og aktørene der, blant disse kommuner og regioner. Nå foreligger rapporten «60 procent ekologisk offentlig konsumtion 2030 – vad er merkostnaden för 60 procent ekologisk konsumtion».

Foreningen samler årlig inn informasjoner fra svenske kommuner og regioner når det gjelder den økologiske anskaffelsesandelen. I 2017, som den nylige rapporten har tall for, er andelen i Sverige 36%, opp fra 33% året før. De beste kommunene har en andel over 80%, de dårligste bare noen få prosent. De beste regionene ligger på nærmere 60%, de dårligste under 20%.

Nordisk sammenlikning

Det gjøres også en sammenlikning med de nordiske naboene, der det kommer frem at i 2016 hadde Danmark 20% andel økologiske anskaffelser, Finland 10% og Norge 1%. Sverige best, m.a.o. med sine 33% det året.

Sverige har et mål om 60% økologisk anskaffelser innen 2030, og Ekomatcentrum har fått i oppdrag å følge utviklingen av offentlig forbruk gjennom sin årlige innsamling av statistikk og benchmarking i løpet av 2018 og 2019. Den svenske matvarestrategien kom i 2017.

Hva vil det koste?

Mange spør hva det vil koste å øke andelen økologiske anskaffelser til 60%. Det har Ekomatcentrum regnet på, og kommet frem til at merkostnaden er ca. 12% om man øker fra noen få prosent i dag til 60% i 2030. Forutsetningen er at andre tiltak kompletterer de økologiske anskaffelsene. Andre tiltak som holder kostandene nede er f.eks. økt andel vegetabiler i måltidene, redusert andel kjøtt i måltidene, sesongtilpasning og redusert svinn i produksjon, servering og på tallerken.

Konklusjonen er altså at en økning fra 36% i 2017 til 60% i 2030 kan gjøres med rimelige kostnadsøkninger om man samtidig kombinerer de økte innkjøpene med tiltakene i rapporten. Dersom man skal øke andelen uten å ta med andre tiltak må man regne med en kostnadsøkning på 25-30% – eller mer – slik som flere andre prissammenlikninger viser, heter det.

Grunnlaget for beregningen

Beregningen er basert på nøkkeltall for matvarekjøpene i 155 av landets 290 kommuner i 2017. Gjennomsnittskostnadene regnet i kr/kg var da 24,02 kr. Lavest kostnad hadde gruppen med 30-39% økologisk, 23,35 kr., høyeste kostnad hadde gruppen med høyere andel enn 60%, 26,52 kr/kg. Merkostnaden for en kommune som har minst 60% økologiske anskaffelser var 2,9 kr/kg innkjøpte matvarer sammenliknet med gruppen 0-9% økologisk. Det tilsvarer 12% i merkostnad.