Svensk ekspertrapport: Økt risiko for korrupsjon ved hevet terskelverdi

Det er utvilsomt at en hevet terskelverdi vil lede til redusert innsyn og økt risiko for korrupsjon. I tillegg vil det føre til at det offentliges utgifter blir større. Dette slås fast i en fersk svensk rapport ført i pennen av en ledende svenske forsker. Det er svenskenes løft av sin nasjonale terskelverdi han kritiserer.

«Dags för omprövning» er ESO-rapport om styring av offentlig virksomhet. Expertgruppen för Studier i Offentlig ekonomi (ESO) er en selvstendig komite under det svenske Finansdepartementet. Formålet med komiteen er å gi underlag for samfunnsøkonomiske og finanspolitiske beslutninger. Rapportforfatteren denne gangen, Per Molander, er teknologie doktor, og har i mange år arbeidet med spørsmål som berører den offentlige virksomheten. Han har også arbeidet som rådgiver til verdensbanken, det internasjonale pengefondet /IMF), OECD og EU–kommisjonen.

Kritiserer hevet terskelverdi

I rapporten kritiserer Molander svenskenes heving av sin nasjonale terskelverdi. Noen streng analyse som grunnlag for beslutningen fantes ikke, heter det. Mest av alt ser det ut som at myndighetene gav etter for statlig og, framfor alt, kommunal sektor som krevet økt handlingsrom i lokale beslutninger.

Offentlige anskaffelser er generelt et risikoområde for korrupsjon, ettersom det er få personer innblandet i de avgjørende beslutningene og det dreier seg om store beløp. Antallet ulovlige direkteanskaffelser stort, og tidligere generaldirektør i Konkurrensverket har påpekt at det hevede beløpsgrensen innebærer økt risiko for korrupsjon, skriver Molander i rapporten, og han legger til at bildet er bekreftet fra andre kilder.

En eller flere interessenter

I en formell anskaffelsesprosess er det flere interessenter som har egeninteresse av å slå alarm gjennom klagesystemet dersom de har inntrykk av at kontrakttildelingen er skjedd på feilaktig grunnlag. Ved en direkteanskaffelse er situasjonen en annen, ettersom det bare er en leverandør involvert, fremholder rapportforfatteren, som mener det er usikkert om dokumentasjonskravet for anskaffelser over 100 000 kroner blir etterlevet.

Molander peker også på en ytterligere kostnadshevende virkning av den høyere terskelverdien. Både innkjøper og produsent har interesse av at prisnivået havner under terskelverdien for å slippe den formelle anskaffelsesprosessen. I tillegg har produsenten interesse av at prisnivået ligger så høyt som mulig. Om man hever terskelverdien, er det derfor høyst sannsynlig at prisene vil stige og den offentlige sektorens utgifter vil øke.

Egenregi eller konkurranseutsetting?

I tillegg til kritikken mot den høyere nasjonale terskelverdien, har Molander også med en anbefaling når det gjelder bruk av egenregi eller konkurranseutsetting generelt. For at en funksjon skal kunne legges ut på anbud, hetter det, kreves det en risikoanalyse som omfatter mulige forstyrrelser eller brister i leveransen av de kjøpte tjenestene. Dersom vilkårene ikke kan spesifiseres med tilstrekkelig presisjon i avtalen, om oppfølgingen blir vanskelig eller kostbar eller om effektive sanksjoner ikke kan utformes, bør egenregi være hovedalternativet, ifølge Molander.