De proffe innkjøperne er ikke nødvendigvis den mest utsatte gruppen for korrupsjon i offentlige anskaffelser. Det er derimot i større grad de ute i organisasjonen uten innkjøpserfaring, som håndterer direkteanskaffelser og gjør avrop på sentralt inngått rammeavtaler. Det fremgår av en fersk, svensk veiledning i hvordan unngå korrupsjon. Ti «røde flagg» reises i veiledningen, der det går frem at direkteanskaffelser har større korrupsjonsrisiko enn normalt.
Veiledningen «Korruption i offentlig upphandling – vad är det och hur kan det förebyggas» vender seg i første rekke til innkjøpere og kjøpende enheter. Det gjelder dels de som gjennomfører anskaffelsene, det vil si innkjøpere, dels til dem som har mandat til å gjennomføre organisatoriske endringer eller som har bestillingsrett. Det betyr sjefer på ulike nivåer og/eller politikere. Også leverandører til det offentlige kan ha godt av å lese veiledningen, ifølge Upphandlingsmyndigheten i Sverige.
10 «røde flagg»
10 såkalte varseltegn – røde flagg – presenteres i veiledningen. Støter man på slike, bør man stoppe opp litt og tenke gjennom om alt stemmer. Her er de ti «flaggene»:
- Anskaffelsen omfattes ikke av anskaffelsesplanen
- Få innkomne tilbud
- Tilbakevendende fakturaer like under terskelverdien for direkteanskaffelser
- Uspesifiserte fakturaer med samme referanseperson
- Bestilleren reagerer stikk motsatt innkjøperens vurdering
- Innkjøp av produkter uten tydelig kopling til virksomhetens behov
- Sviktende dokumentasjon av håndteringen av anskaffelsen
- Bestilleren godtar leveranser med rest eller andre feil
- Aktiviteter på fritiden med personell hos leverandøren
- Tilbakevendende bestillinger i mange år med samme leverandør og bestiller
Upphandlingsmyndigheten trekker i sin veiledning frem enkelte anskaffelsessituasjoner der risikoen for påvirkning kan være høyere enn normalt. En slik situasjon er direkteanskaffelser. Ettersom direkteanskaffelser er et mindre regulert område, gjøres slike anskaffelser normalt ikke av anskaffelsesansvarlige, men direkte av personell ute i organisasjonen. Disse gjør normalt ikke anskaffelser.
Andre enn innkjøperne
Kombinasjonen av at personell ute i organisasjonen gjør direkteanskaffelser og at det ikke er krav om kunngjøring og konkurranseutsetting, innebærer trolig at det er i den delen innenfor offentlige anskaffelser der risikoen for korrupsjon er størst. Dette på tross av at det dreier seg om anskaffelser av en relativt lav verdi, skriver Upphandlingsmyndigheten i sin veiledning.
Dersom utilbørlige hensyn tas i en direkteanskaffelse, risikerer det å påvirke kommende anskaffelser. En kontakt er etablert og partene vil kanskje fortsette kontraktsforholdet uten at ander leverandører skal gis mulighet til å konkurrere.
Avrop på rammeavtaler
Avrop på sentrale rammeavtaler som forhandles frem sentralt kan føre til økt risiko for korrupsjon ved at få stiller spørsmål ved de innkjøpene som gjøres på slike avtaler. På samme måte som ved direkteanskaffelser er det ofte personer ute i organisasjonen som ikke har erfaring fra anskaffelser som gjør disse avropene. De er en risikogruppe for korrupsjon.
Be the first to comment
on "Større korrupsjonsfare ved direkteanskaffelser enn hva som er normalt"