10 mest leste
  • Leverandører

Over halvparten av svenske kommuner bommer på begrunnelseskrav

Anbud365: Over halvparten av svenske kommuner bommer på begrunnelseskravKonkurrensverkets generaldirektør, Richard Jermsten, er bekymret for at det gjennomsnittlige antallet tilbud pr. anskaffelse synker, og at det ofte bare er ett selskap som legger inn tilbud (foto: Andreas Eklund).

Skriv ut artikkelen

Dersom en offentlig oppdragsgiver vurderer at anskaffelsen ikke kan deles opp, skal beslutningen begrunnes i anskaffelsesdokumentene. I en fersk svensk undersøkelse hadde over halvparten av de spurte kommunene bommet på bruken av denne bestemmelsen. Det er nå snart to år siden dette begrunnelseskravet kom inn i svensk anskaffelseslovgivning.

Kartleggingen som Konkurrensverket har gjennomført, omfatter 20 kommuner av varierende størrelse spredt over hele landet. Utvalget er foretatt gjennom loddtrekning. Resultatet foreligger nå i rapporten «Dela upp eller motivera i upphandlingen».

Resultatet viser at hos 11 av de 20 kommunene er det gjort feil i forbindelse med praktiseringen av bestemmelsen om å begrunne hvorfor de ikke deler opp en kontrakt slik at små og mellomstore bedrifter får levere tilbud. Det er flere kommuner – i alt 8 – som har gjort feil i alle sine anskaffelser enn dem som har gjort alt rett i sine anskaffelser – i alt 7. To av kommunene hadde ikke gjennomført noen anskaffelser der begrunnelseskravet skulle vært gjeldende i den perioden kartleggingen pågikk.

Ulike typer feil

Feilene varierer, fra en kommune som overhodet ikke har brydd seg om at det finnes et krav om begrunnelse til en kommune som har forsøkt å gjøre det riktig, men lagt begrunnelsen inn i feil dokument. Det er tydelig, konstaterer Konkurrensverket, at begrunnelseskravet ennå ikke har fått godt nok gjennomslag i det praktiske anskaffelsesarbeidet.

Som følge av Konkurrensverkets kartlegging har flere kommuner rettet opp praksis. En stor del av de aktuelle kommunene kommer til å legge til et begrunnelseskrav inn i de malene som benyttes ved utformingen av konkurransegrunnlaget. Andre kommuner har etablert arbeidsgrupper so skal komme med rutiner for hvorledes de skal gå videre og kunne være siker på at begrunnelseskravet etterleves.

Hevder de gjør en vurdering

Mange kommuner hevder at de som regel gjør en vurdering av om det er mulig å dele opp en åpen anbudskonkurranse i separate kontrakter i forbindelse med starten på anskaffelsesprosessen.

Konkurrensverket bemerker at selv om det er funnet feil, viser kartleggingen at kommunene i prinsippet viser en gjennomgående vilje til å legge til rette for at små og mellomstore foretak får tilgang til det offentlige markedet.

Så vel i det svenske som det norske regelverket for offentlige anskaffelser fremgår det at oppdragsgiver skal ta stilling til om det går an å dele opp en anskaffelse i flere separatedelkontrakter eller i separate deler. Formålet er å gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å komme inn på det offentlige markedet. Det er bare når vurderingen ender med ikke å dele opp kontrakten i separate deler, at en begrunnelse skal gis.

Færre tilbud pr. anskaffelse 

Konkurrensverkets generaldirektør, Richard Jermsten, henleder i en pressemelding oppmerksomheten på at det gjennomsnittlige antallet tilbud pr. anskaffelse synker, og at det ofte bare er ett selskap som legger inn tilbud:

– Vi må se hva som ligger bak den negative trenden at det blir færre tilbud, sier han, og samtidig motarbeide den. Om antallet gjennomsnittlige tilbud fortsetter å minske, risikerer vi å få dårligere beslutningsunderlag ved fremtidige offentlige anskaffelser.

Be the first to comment

on "Over halvparten av svenske kommuner bommer på begrunnelseskrav"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*