Mange barrierer står fortsatt i veien for sirkulære anskaffelser

Markedsdialog og samarbeid med aktører gjennom hele verdikjeden er maktpåliggende for en som tar skrittet ut i sirkulære anskaffelser. Det fremgår av en ekspertrapport som nettopp er fremlagt. Her anbefales bruk av kriterier for sirkulære anskaffelser brukt som tildelingskriterier, kanskje minstekrav dersom det er et marked i positiv utvikling. Men det vil ta sin tid å få i gang sirkulære anskaffelser – barrierene er mange og kompetanse trengs.

Nordisk ministerråd har nylig sluppet rapporten “Circular Public Procurement in the Nordic Countries”. I rapporten gjøres det rede for rammer for og tilnærming til sirkulære offentlige anskaffelser, samt til eksempler på beste praksis og på hva slags produkter som kan egne seg til slike anskaffelser.

Sirkulære offentlige anskaffelser skiller seg fra det man til vanlig kaller bærekraftige anskaffelser gjennom at det dreier seg om «lukkede» sirkler av gjenbruk og nyproduksjon av produkter og materiale flere ganger. På mange måter hører imidlertid også sirkulære offentlige anskaffelser inn under bærekraftige anskaffelser.

Fire tilnærminger

Studien identifiserer fire tilnærminger til sirkulære anskaffelser: Anskaffelse av produkter av bedre kvalitet i sirkulære betydning, anskaffelse av nye sirkulære produkter, bruk av forretningskonsepter som støtter sirkulær økonomi og investeringer i sirkulære øko-systemer.

I rapporten identifiseres potensielle sektorer for sirkulære anskaffelser. Felles er relativt store volumer og muligheter for å skape en sirkulær økonomi. Bygging og renovering av bygg der materialer og avfall kan resirkuleres er ett eksempel. Veibygging er et annet, der det å benytte annenhånds materiale fra en annen byggeplass kan gi store besparelser. Energi, transport, møbler, tekstiler og avløpsrensing nevnes også.

Markedsdialog og samarbeid

Markedsdialog og samarbeid med ulike aktører i verdikjeden er viktig for fremtidig utvikling av sirkulære anskaffelser. I tillegg, understrekes det i studien, er det viktig å sikre at innkjøperne har den nødvendige kompetansen til å gi seg i vei med ny praksis.

En av grunnene til at sirkulære og innovative anskaffelser har hatt vanskelig for å få gjennomslag, kan være at kjøpende virksomheter mangler erfaring og kunnskap om hvordan slike anskaffelser bør gjennomføres. Kanskje har kjøpende myndigheter også motforestillinger mot å bruke produkter som er laget av resirkulerte materialer – eller at disse produktene ganske enkelt ikke eksisterer i markedet.

Trenger oppmuntring

Innkjøper trengs også å bli oppmuntret til å engasjere seg mer i denne typen innovative anskaffelser, fremholdes det i rapporten. I det nye anskaffelsesregelverket stimuleres bruken av sirkulære anskaffelser gjennom at det er åpnet for å legge livsløpskostnader til grunn. Den siste versjonen av den internasjonale standarden ISO 14001 – miljøledelsessystemer – bidrar til utviklingen på samme positive måte.

De som står bak studien anbefaler at bruk av kriterier som fremmer sirkulære anskaffelser, bør tas inn som tildelingskriterier fordi forekomsten av aktuelle produkter er begrenset i markedet. Det er bedre enn å ta slike kriterier inn blant de tekniske spesifikasjonskravene. Dersom imidlertid markedspotensialet eller – mulighetene er til stede og kan realiseres ganske raskt, kan det også være på plass å bruke minimumskrav.

Rapporten inneholder en mengde eksempler på sirkulære anskaffelser i Norden, likevel bare ett fra Norge. Det er et strategisk valg som Oslo kommune har gjort og som går ut på å fremme mer bærekraftig forbruk og gjenbruk av materiale.