EU: Mye er bakpå i offentlige anskaffelser, trenger kraftig løft

Mulighetene som de nye EU-direktivene gir for å utnytte offentlige anskaffelser strategisk, er på langt nær tatt i bruk. Over halvparten av konkurransene i EU-området bruker fortsatt laveste pris som eneste tildelingskriterium. Antall konkurranser med bare en tilbyder er på vei opp, og antall tilbud pr. konkurranse er ned fra fem til tre fra 2006 til 2016. Dette skriver EU-kommisjonen, som nå tar til orde for et kraftig løft for offentlige anskaffelser.

EU-kommisjonen la nylig fram dokumentet “Making Public Procurement work in and for Europe”. Her definerer de prioriteringer og legger fram en strategi for å forbedre egen og medlemsstatenes praksis når det gjelder offentlige anskaffelser. EU-kommisjonen tar til orde for et bredt anlagt samarbeid så vel på EU-nivå som på nasjonalt og regionalt/lokalt nivå for å ta i bruk de mulighetene som ligger i å benytte offentlige anskaffelser mer strategisk.

Offentlige anskaffelser er et kraftfullt verktøy, heter det, hvert år benytter det offentlige i EU-området nær ufattelige 18000 – 19000 milliarder i norske kroner til formålet. Gjennom bedre anskaffelsespraksis kan det effektiviseres og oppnås store besparelser. En gevinst på 10% betyr 1800 – 1900 milliarder i norske kroner i året – uten å kutte tjenestenivået for innbyggerne, skriver EU-kommisjonen.

Grenseoverskridende

De nye direktivene fra 2014 gir et rammeverk som åpner for å anskaffe på en mer fleksibel måte. Tiden er nå inne til å rette søkelyset mot en smart bruk av de nye reglene, ifølge EU-kommisjonen, som noterer seg at grenseoverskridende anskaffelser er på vei opp. Tall viser at den utgjør 23% av verdien på anskaffelser i EU-området, men det er fortsatt rom for forbedringer.

Mulighetene for å bruke anskaffelser strategisk er ikke tilstrekkelig utnyttet, fremgår det av dokumentet. 55% av de prosedyrene som benyttes, bruker laveste pris som det eneste tildelingskriteriet. Det er et underforbruk av «økonomisk mest fordelaktig» som kan omfatte en rekke kvalitative kriterier.

Innovative anskaffelser

Når det gjelder innovative anskaffelser, peker EU-kommisjonen på at flere barrierer står i veien. Direktivene fra 2014 åpner for innovasjonspartnerskap, og frem til nå er 17 slike prosedyrer initiert i EU-området.

I dokumentet fra EU-kommisjonen fremkommer bekymring for konkurranse-situasjonen i offentlige anskaffelser. 5% av kontraktene i TED-basen til EU, er tildelt gjennom forhandlinger uten forutgående kunngjøring. I perioden fra 2006 til 2016 er antallet konkurranser med bare en tilbydere økt fra 17 til 30%. Det gjennomsnittlige antallet tilbud pr. oppdrag falt fra fem til tre i samme periode. Dette forteller at leverandører har flere utfordringer med å oppnå tilgang til det offentlige anskaffelsesmarkedet, spesielt på tvers av landegrensene. Små og mellomstore virksomheter vinner bare 45% av kontraktene over EU/EØS-tersklene i verdi, åpenbart under deres egen betydning i økonomien.

Mangel på data

I mange medlemsstater er sentralmyndighetene ute av stand til å indikere det nøyaktige omfanget på hva de bruker til offentlige anskaffelser, selv om store pengesummer er involvert. Likeledes er det ingen omforent enighet i EU hvilke data som trengs og til hvilke tiltak. Det gjør det vanskelig å få til data-drevet policyutvikling, enn si rimelig budsjettkontroll.

Sjelden kjøper offentlige myndigheter sammen. Bare 11% av anskaffelsene i EU-området er kunngjort i regi av et samarbeid. Ikke alle anskaffelser egner seg for store volumer gjennom samarbeid, men slik situasjonen nå er, skriver EU-kommisjonen, antydes tapte muligheter.