Av Egil Sundet, bransjesjef for Designindustrien Ferdigvarer og møbel + interiør i Norsk Industri
Det er ingen ting forskjønnende ved en velrennomert miljømerkeordning som devaluerer norske ferdigvareprodusenters miljøinnsats.
Stiftelsen Miljømerking, som forvalter Svanemerket, har til formål “å stimulere til en mer miljøtilpasset produktutvikling og mindre miljøbelastende forbruk”. Det er vanskelig å se at de lever opp til sin egen formålsparagraf når de bruker alle tilgjengelige midler for å undergrave andre ordninger enn sine egne. Det er en direkte motarbeidelse av den positive utviklingen som har bragt norsk ferdigvareindustri til miljømessig verdensklasse. Svanemerket har svært mye bra ved seg, men å tro at det er eneste rette vei er fullstendig feilslått.
Flere bransjer har gjennom prosjekter og stor innsats også etablert arbeidsmetodikk og miljøordninger som EPD. EPD, som er i henhold til ISO-standard, står for Environmental Product Declaration, og gir en objektiv fremstilling av fakta om produktets miljøfotavtrykk. Dette er en kjent internasjonal standard som motiverer til kontinuerlig å utvikle enda bedre produkter og produksjonsprosesser. Norsk ferdigvareindustri er i stor grad avhengig av å eksportere sine varer, og det er kritisk at miljødokumentasjonen deres gir mening i utenlandske markeder. Dette er viktig både for konkurranseevnen, og dermed muligheten til å generere inntekter til landet, og for merkevaren Norge.
Dobbeltrolle
Ingen miljømerkinger/-ordninger er like. Det er helt klart forskjell på Svanemerket, en EPD, Møbelfakta, Miljøfyrtårn eller svenske Möbelfakta. Tross ulikheter er alle disse gode ordninger som bidrar til mindre miljøbelastning og mer bærekraftig produksjon. Eksempelvis gir en EPD et objektivt bilde av et produkts miljøbelastning, enten det er bra eller dårlig. Det burde være et godt vurderingsgrunnlag for Svanemerket, men Stiftelsen Miljømerking ser det av en eller annen grunn ikke slik. Tvert imot. I tillegg til å forvalte en miljømerkeordning, rådgir stiftelsen også offentlige og private innkjøpere. Uten blygsel for dobbeltrollen hevder de at all annen miljødokumentasjon er lite eller ingenting verdt, mens ordningen de selv forvalter og selger med store inntekter er “gullstandarden”. Det gjør de mot bedre vitende. Mot alle objektive prinsipper. Og mot egen formålsparagraf. Det beste må ikke bli det godes verste fiende.
At bedrifter velger å Svanemerke sine produkter er veldig bra! Både for den enkelte produsent, forbrukere, innkjøpere og miljøet. For oss er det viktig at produkter produsert under gode etiske og miljømessige forhold blir premiert for dette i anbudskonkurranser. Vi kjenner forskjellene på miljøordningene, og vet dermed at et produkt med EPD kan ha et betydelig bedre miljøfotavtrykk enn et Svanemerket produkt. Men det kan også være dårligere. Sånn er det. En EPD gir faktainformasjon, og er et redskap for å forbedre miljøfotavtrykket. En EPD-score kan alltid bli bedre. Svanemerket, på sin side, er binomisk: Enten oppfyller produktet kravene eller ikke. Hvilke incentiver har en produsent for å gå lenger enn minstekravene til Svanemerket? Alle får samme deltakerpremie, uansett hvor flinke de er.
Bedre for innkjøper, bedre for miljøet
Og det blir ikke enklere for innkjøpere heller. Ta det nye Nasjonalmuseet som eksempel. Museet, som er under bygging, har en ambisjon om halvere CO2-avtrykket. En god ambisjon! Svanemerket gir ingen dokumentasjon som hjelper til dette. Det eneste merket sier er at det er godkjent i forhold til deres kriterier, og en uttalt ambisjon om at de 25-30 prosent beste i sin kategori skal kunne ha Svanemerket. En EPD gir derimot eksakt informasjon om hvert produkts fotavtrykk, og dekker energiforbruk, CO2-avtrykk og resirkuleringsgrad. Alle produkter har motivasjon til å forbedre scoren løpende. Det er bedre for innkjøpere og bedre for miljøet.
En ting er sikkert: Det er kun de bedriftene som tar miljø på alvor som velger å sertifisere eller merke produktene sine med Svane, EPD eller andre seriøse ordninger. Det gir ingen mening at en merkeordning prøver å devaluere alle de andre. I hvert fall ikke fra et miljøperspektiv. Og for et miljømerke er nettopp miljøperspektivet det eneste perspektivet av betydning. Svanemerket og EPD-er står ikke i kontrast, de utfyller hverandre. Sånn burde det i hvert fall være.
Helt enig! Det er miljøinnsatsen som skal gis poeng i offentlige anskaffelser. Det bør stilles krav til leverandørene å dokumentere dette. At offentlige innkjøpere krever Svanemerking eller en annen bestemt sertifisering er konkurransevridende, samtidig som man risikerer å utelukke leverandører som faktisk har bedre miljøordninger.