I det neste i rekken av OPS-prosjekter fra regjeringen fristes det med en gulrot kalt «milepelsutbetaling». Det betyr at OPS-selskapet ikke må vente til at veien er åpnet for trafikk før det får utbetalt de statlige vederlagene. Regjeringen vil prøve ut ulike modeller. Formålet er å gi de rette incentiver til å levere i pakt med kontrakten, som skal være attraktiv for et tilstrekkelig antall gode leverandører. Innkrevde bompenger skal gå til betaling for en nærmere definert tilgjengelighet når veistrekningen er åpnet.
Det er om lag ti år siden den siste av de tidligere tre OPS-prosjektene (offentlig-privat samarbeid) ble åpnet for trafikk. Den gang var det to Agder-prosjekter (E18 og E39) og ett i Sør-Trøndelag (E39). Nå står de nye prosjekter for tur, det ene i forbindelse med riksvei 3, det andre Sotrasambandet (riksvei 555).
I proposisjonen til Stortinget om det sistnevnte, Prop. 41 S (2017–2018), leser vi at Regjeringen ønsker å rendyrke OPS som en gjennomføringsstrategi. Det kan utløse innovasjon i utføringen med nye tekniske løsninger og dermed gi mer vei for pengene. Regjeringen mener at det også er en styrke ved OPS at det er mulig å kontraktfeste at kvaliteten på veien er fast gjennom hele driftsperioden. Det siktes inn mot en driftsperiode på 25 år i OPS-prosjektet Sotrasambandet.
«Milepelsutbetaling»
Når det gjelder finansieringen, opprettholder regjeringen prinsippet med ikke å betale noe før veien er åpen og i bruk. Men «milepelsutbetaling» introduseres. Denne skal redusere de årlige vederlagene etter trafikkåpning. Det er, skriver regjeringen, viktig å bygge inn mekanismer som sikrer at OPS-selskapet har de rette insentivene til å levere prosjektet i samsvar med kontrakten i hele driftsperioden og at modellen reduserer de samlede lånekostnadene for OPS-selskapet. Det er derfor det blir lagt opp til at en større del av investeringskostnadene blir utbetalt tidlig i kontraktsperioden, m.a.o. en milepelsutbetaling.
Størrelsen på milepelsutbetalingen skal ta hensyn til at OPS-selskapet skal ha tilstrekkelige økonomiske interesser av å levere kvalitet gjennom hele driftsperioden. Samtidig skal staten skal ha tilstrekkelige økonomiske sanksjoner til å styre kontrakten gjennom hele driftsperioden og kontrakten skal være attraktiv for et tilstrekkelig antall gode leverandører. Regjeringen ønsker å prøve ut ulike modeller for milepelsutbetaling. Det er i dette prosjektet i utgangspunktet lagt til grunn en milepelsutbetaling på inntil 70% av de samlede byggekostnadene ekskl. mva. Samferdselsdepartementet legger til grunn at størrelsen på milepelsutbetalingen blir endelig avklart gjennom prosessen med OPS-kontrakten.
Betaling for tilgjengelighet
Etter gjeldende retningslinjer kan ikke bompenger benyttes til drift og vedlikehold av veinettet. Det blir derfor forutsatt at den årlige utbetalingen for driftsstandard fullt ut blir dekket med statlige midler, mens bompengene skal gå til betaling for tilgjengelighet.
Veien regnes som tilgjengelig dersom den er åpen for trafikk uten hindringer av noen art (store trafikkmengder eller saktegående kjøretøy i trafikken blir ikke regnet som hindring). I tillegg må beredskapsplaner være godkjent. Betalingen for tilgjengelighet i driftsperioden er en fast årlig sum i nominelle kroner og vil dermed være uavhengig av prisutviklingen.
Risikofordeling
I OPS-kontrakten blir ansvar og risiko overført til OPS-selskapet, som på sin side får stor frihet til å løse oppgavene. Dette innebærer at OPS-selskapet i utgangspunktet tar den største delen av risikoen knyttet til utbyggingskostnader, tidspunkt for ferdigstilling, drifts- og vedlikeholdskostnader og finansieringskostnader. Staten vil fremdeles ta risikoen for prisstigning knyttet til driftskostnadene, endringer i veistandard, egne planendringer m.m. Den endelige risikofordelingen vil bli klarlagt som en del av prosessen med OPS-kontrakten.
Be the first to comment
on "Tester ut incentiv-modeller for å lokke leverandører til nytt OPS-prosjekt"