Konkurranseutsetting på bane har gitt kompetanseløft hos myndighetene

Konkurranseutsetting har ført til at myndighetene bygger opp tunge kompetansemiljø på jernbane og kollektivtransport, heter det i en artikkel i bladet Samferdsel. Det påpekes at en viktig effekt av konkurranseutsetting i kollektivtransport som sjelden trekkes frem, er kompetanseoverføringen som skjer i prosessen. Økt kompetanse gjør at myndighetene kan styre og utvikle et helhetlig tilbud på en bedre måte med den kvaliteten de ønsker.

Det er Julie Runde Krogstad og Nils Fearnley som i bladet Samferdsel skriver om jernbanereformen og spør om den vil lykkes. Runde Krogstad skriver i egenskap av tidligere forsker ved TØI (Transportøkonomisk institutt), der Fearnley er forskningsleder. Bladet Samferdsel utgis av Transportøkonomisk Institutt

I konkurranseutsetting er det krevende å gjøre gode bestillinger, poengterer artikkelforfatterne når de ser på faktorer som kan avgjøre om jernbanereformen vil gi ønskede resultater. Det finnes utallige eksempler hvor konkurranse enten ikke har vært det rette verktøyet eller hvor bestillingen ikke har vært god nok.

Krevende med gode bestillinger

Konkurranseutsetting er et verktøy og ikke et mål i seg selv, og det er krevende å gjøre gode bestillinger. Dårlig bestilling har ledet til alt fra kostbare ekstrabestillinger til konkurser og brutte kontrakter med store konsekvenser for de reisende, heter det i artikkelen.

– Vi vet ennå ikke hvilke erfaringer vi vil få med konkurranseutsetting av persontransport på jernbane i Norge, ettersom GoAhead først starter driften i desember 2019, skriver de to artikkelforfatterne. Det vi foreløpig vet, er at GoAhead og SJ – de to som vant anbudene for henholdsvis jernbanepakke sør og nord – har bundet seg til å drive et tilbud av høyere kvalitet til en betydelig lavere pris enn hva Vy (NSB frem til navneskiftet tidligere i år) har vært villig til å gjøre tidligere.

Kompetanseoverføring

Det påpekes i artikkelen at en viktig effekt av konkurranseutsetting i kollektivtransport som sjelden trekkes frem, er kompetanseoverføringen som skjer i prosessen. Tidligere har NSB/Vy som eneste operatør på jernbanen hatt all erfaring og tilgang på data for å kunne prise sine tjenester. Bestiller, som tidligere var Samferdselsdepartementet, har i mindre grad hatt kunnskap om og kompetanse til å være en likeverdig forhandler mot NSB/Vy da nye avtaler ble inngått.

NSV/Vy har langt på vei kunnet diktere tilbud og priser, heter det. Dette er ikke ulikt slik det også var i lokal kollektivtransport, da bussoperatørene forhandlet direkte med fylkeskommunen om å kjøre buss i regionen på 1980-, 1990- og tidlig 2000-tallet.

Bygger opp tunge kompetansemiljø

– Konkurranseutsetting har ført til at myndighetene bygger opp tunge kompetansemiljø på jernbane og kollektivtransport. På jernbanen har dette skjedd ved at Jernbanedirektoratet har tatt rollen som bestiller, skriver artikkelforfatterne, og fortsetter:

– I anbudspakkene er det benyttet nettokontrakter som gjør at operatøren tar inntektsrisikoen og er ansvarlig for å utforme tilbudet. I lokal kollektivtransport benyttes ofte bruttokontrakter som gjør at bestiller tar inntektsrisikoen og planlegger rutene. Økt kompetanse gjør at myndighetene kan styre og utvikle et helhetlig tilbud på en bedre måte med den kvaliteten de ønsker. Det blir også enklere å koordinere både ruter og takster på jernbanen med det regionale kollektivtilbudet, og slik få flere passasjerer.

De skriver også at de foreløpige erfaringene i Norge er at kostnadene er betydelig redusert med konkurranseutsetting, selv om vi har regler for virksomhetsoverdragelse.