Konkurranseutsetting av avfallstjenester gir lavere pris, men ikke bedre kvalitet

Indikasjoner som EU–kommisjonen er kommet over, tyder på at kostnadene for avfallstjenester er lavere når det skjer ved konkurranseutsetting, mens kvaliteten i håndteringen er høyere der kommunene selv tar seg av avfallet. De fremgår av en fersk studie som EU–kommisjonen nylig har publisert.

EU–kommisjonen har gjort en studie av sju medlemslands svakheter og mulighet for forbedring når det gjelder bruk av offentlige anskaffelser i avfallshåndteringen. Det gjelder Tyskland, Sverige, Italia, Spania, Polen, Romania og Storbritannia. Studien omfatter avfall fra så vel husholdninger om restauranter, forretninger og industrivirksomheter.

I alle de sju landene er det gjerne kommunale myndigheter som har ansvaret for håndteringen, enten gjennom egenregi eller ved å konkurranseutsette. I Polen, Romania, Spania, Sverige og Storbritannia er konkurranse etter reglene for offentlige anskaffelser vanligst for innsamling og transport av avfall. Konkurranseutsetting av behandling og lagring av avfall er vanligst i Polen, Spania, Romania og Storbritannia.

Lavere pris ved konkurranseutsetting

Indikasjoner fra Tyskland og Sverige tyder på at kostnadene for avfallstjenester er lavere når det skjer gjennom en konkurranseutsetting, mens kvaliteten i håndteringen er høyere der kommunene selv tar seg av avfallet. Det fremgår av studien at det ikke er noen tydelig sammenheng mellom graden av konkurranseutsetting/egenregi og utførelse av tjenestene.

Oftest er det åpen anbudskonkurranse som benyttes ved konkurranseutsetting. Begrenset anbudskonkurranse og forhandlinger uten forutgående konkurranse benyttes i henholdsvis 3% og 2% av konkurransene.

Fant svakheter i praktiseringen

Og EU–kommisjonen påpeker i studien at det er noen svakheter forbundet med bruk av offentlige anskaffelser knyttet til avfallshåndteringen i Europa: Bare 0,74% av kontraktstildelingene skjer etter grenseoverskridende konkurranser. I noen av konkurransen ble det krevet at leverandøren skulle holde til i et spesielt geografisk område, og det hindret leverandører fra andre områder i å delta i konkurransen. Noen ganger ble det bedt om å oppfylle omfattende administrative krav for å kunne delta, og de små og mellomstore leverandørene følte seg enkelte ganger utestengt fordi store kontrakter ikke var delt opp.

EU–kommisjonen peker også på tilfeller av ulovlig utnyttelse av dominerende markedsposisjon. Enkelte av sakene dreier seg om kryssubsidiering der selskap var operative både i privat sektor og samtidig på kontrakt for en kommune etter direkteanskaffelse. Det har vært direktetildelinger der egenregi–selskap med for stor andel privat eierskap har fått kontrakten, og det er identifisert tilfeller av korrupsjon og annen kriminell atferd, nær grenseløs varighet av enkelte kontrakter, ulovlige endringer underveis i eksisterende kontrakter og tilfeller av unormalt lave priser.