EU vil ha nasjonale mål for andel rene kjøretøy i offentlige anbud – norsk skepsis

Nå er det enighet i EU om et direktiv hvor man bruker offentlige anbud for å fremme etterspørselen og utbredelsen av rene kjøretøy. Direktivet gir nasjonale mål for andelen rene kjøretøy i offentlige anbud, beregnet ut fra BNP per innbygger. Det fremgår av et nyhetsbrev fra stortingsbiblioteket. Norge uttrykker stor skepsis til direktivet, men en gjennomføring av direktivet i EØS/EFTA-landene vil medføre tilsvarende mål i offentlige anbud i Norge.

Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen ble 12. februar enige om endring av et direktiv om offentlige innkjøp av miljøvennlige kjøretøy. Formålet med direktivet er å bruke offentlige anbud for å stimulere bilindustrien til å utvikle renere kjøretøy. Direktivet består i hovedsak av to deler. På den ene siden definerer direktivet hva som er rene kjøretøy i 2025 og 2030. På den andre siden setter direktivet konkrete mål for hvor stor andel disse rene kjøretøyene skal utgjøre av medlemslandenes kjøp, leasing og leie gjennom offentlige anbud i 2025 og 2030. Dette gjelder også anbud om offentlige transporttjenester (kollektivtransport) og offentlige servicekontrakter, for eksempel avfallshenting.

Det er vedtatt ulike mål for de enkelte medlemslandene, hvor det stilles høyest mål til land som Sverige og Tyskland, siden målet beregnes ut fra BNP og folketall. For busser vil målet variere fra 24 til 45% i 2025, og fra 33 til 66% i 2030. Halvparten av målet kan nås gjennom kjøp av nullutslipp busser (elektriske busser), mens den andre halvparten kan nås ved kjøp av busser som bruker naturgass. Det stilles andre mål for tyngre kjøretøy, som søppelbiler, og for lette kjøretøy og varebiler. Det skal jevnlig rapporteres om måloppnåelse. Medlemslandene står fritt til å vedta mer ambisiøse mål.

Norge har egne, ambisiøse klimamål

En gjennomføring av direktivet i EØS EFTA-landene vil medføre tilsvarende mål om andel rene kjøretøy i offentlige anbud i Norge, og tilsvarende rapportering om måloppnåelse.

Ifølge regjeringens EØS-notat, er Samferdselsdepartementet positiv til at det foreslås tiltak for å øke andelen null- og lavutslippskjøretøy. Det vises til at Norge har egne, ambisiøse klimamål. Departementet er kritisk til en lovregulering av at en viss andel av kjøretøyene som anskaffes skal tilfredsstille kravene til utslipp (definert i vedlegg til direktivet). Dette er noe helt nytt innenfor anskaffelsesregelverket, skriver departementet, som peker på at det «vil være krevende å oppfylle dette regelverket, både når det gjelder hjemmelsgrunnlag og økonomiske forhold, og Norge vil derfor uttrykke stor skepsis til direktivet».

Departementet viser videre til at man må vurdere konsekvensene av at virkeområdet til direktivet utvides, slik at det også omfatter persontransport utenom rute og godstransport som pakketransport, postfrakt med bil, og avfallshenting.

Det opprinnelig direktivet ble vedtatt i 2009. Det tok ni år før det ble gjennomført i Norge, noe som ifølge EØS-notatet skyldes at det tok lang tid å vurdere EØS-relevans. Direktivet er en del av EUs andre mobilitetspakke, og må sees i sammenheng med forordningen om CO2-utslippskrav til person- og varebiler, som det ble enighet om like før nyttår.