Bråbrems i veksten i svenske kommuners bruk av private aktører

Veksten i kommune-Sveriges kostnader til kjøp av private virksomheter for å betjene sine kjerneområder har stagnert. Veksten fra 2015 til 2016 skyldes så å si utelukkende kommunenes behov i forbindelse med flyktningmottak, fremgår det av en fersk rapport. Kjøp fra private foretak dominerer, mens andelen kjøp fra private foreninger etc. er svært liten og på vei ned.

Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) publiserer årlig rapporten «Köp av verksamhet». Nå foreligger 2016-utgaven. Det dreier seg om kostnader knyttet til virksomheter som drives av f.eks. private foretak eller andre kommuner, landsting og regioner til beste for egne innbyggere. Den kjøpte virksomheten omfatter kommune-Sveriges kjernevirksomhet innenfor omsorg, skole, flyktningmottak, kultur, fritid, infrastruktur og trafikk.

De samlede kostandene til slik virksomhet var i 2016 ca. 960 milliarder svenske kroner. 58% av disse kostnadene gjaldt bl.a. personell i virksomheter i egenregi, mens 23% omfatter kjøp av varer og tjenester som i hovedsak er en forutsetning for driften i offentlig regi. Resten er kostnader til kjøp av virksomheter utenfor egenregien, og utgjør om lag 174 milliarder svenske kroner. Av dette igjen er 80% kjøp fra private.

Økte kostnader

Ifølge rapporten har kommune-Sveriges kostnader for kjøp av virksomheter utenfor egenregien økt med 8% fra 2015 til 2016 i nominelle tall.

Når det gjelder kjøp fra private, deles dette inn i kjøp fra private foretak og private foreninger, stiftelser etc. Av de 18% som går med til kjøp av virksomhet utenfor egenregien, går 13 prosentpoeng til private foretak, mens 1,7% går til kjøp fra private foreninger mm. Sistnevnte andel er også minskende, heter det.

Stagnasjon

SKL konstaterer at utviklingstakten i kostnadene knyttet til kjøp av virksomhet utenfor egenregien, stagnerte fra 2015 til 2016. Den smule økningen som ble observert, var i sin helhet knyttet til kommunenes tiltak i forbindelse med flyktningmottak. Ut over dette dreier kostnadsveksten seg om prisøkninger.

De private utføreres andel av hjemmetjenestene økte frem til 2014, men minst så vel i 2015 som i 2016, fremgår det av SKLs rapport. Dette markedet består i hovedsak av mange små utførere som bare finnes i en eller et fåtall kommuner. Mellom 2016 og 2017 har ca. 130 private foretak forlatt hjemmetjeneste-markedet, samtidig som om lag 50 nye foretak er kommet til.