Flengende revisjonskritikk av europeiske OPS-prosjekter

Etter å ha undersøkt 12 OPS-/OPP-prosjekter delfinansiert med EU-midler kommer EUs revisjonsrett med flengende kritikk av forberedelse, gjennomføring og risikofordelingen. Stopp all videre bruk av OPS/OPP inntil de påviste problemene er håndtert, anbefaler revisjonen. I åtte punkter oppsummeres revisjonskritikken: Forsinkelser som kostet milliarder, overoptimistiske scenarier, uten forutgående komparative analyser og en risikofordeling mellom offentlige og private partnere som ofte var uhensiktsmessig, usammenhengende og ineffektiv.

Rapporten «Offentlig-private partnerskaber i EU: Omfattende mangler og begrænsede fordele» er utarbeidet av Revisjonsretten. Det er EUs organ for kontroll av innsamlingen og anvendelsen av unionens midler – og en av EUs syv institusjoner.

Siden begynnelsen på 1990-tallet er det gjennomført 1749 prosjekter etter modellen offentlig-privat samarbeid (OPS)/offentlig-privat partnerskap(OPP) i EU-området – til en verdi av om lag 3200 milliarder norske kroner (etter kursen i skrivende stund). De fleste er transportprosjekter – i 2016 sto disse for en tredel av samtlige prosjekt. Deretter fulgte helse og omsorg og utdannelse.

12 OPS-/OPP-prosjekter undersøkt

I perioden 2000 – 2014 hadde bare 84 OPS-/OPP-prosjekter oppnådd støtte fra EU. Revisjonsretten har i sitt arbeide tatt for seg 12 slike prosjekter i henholdsvis Frankrike, Hellas, Irland og Spania innenfor veitransport og IKT. Blant konklusjonene:

• OPS/OPP gjorde det mulig å etablere store infrastrukturprosjekter via en enkelt prosedyre, men det ble økt risiko for utilstrekkelig konkurranse og dermed dårligere forhandlingsposisjon for oppdragsgiverne.
• Prosedyren krevet forhandlinger om forhold som ikke normalt er med i vanlige anskaffelser og tar derfor lengre tid. I enn tredel av de 12 undersøkte prosjektene vare selve anskaffelsesprosedyren mellom 5 og 6,5 år og ble derfor rammet av betydelige forsinkelser.
• Sju av ni gjennomførte prosjekter opplevde forsinkelser på mellom to og 15 måneder til ekstraomkostninger på nær 74 milliarder norske kroner.
• Omkostningene pr. kilometer på de tre veiprosjektene i Hellas steg med 69% samtidig som prosjektets omfang ble redusert med 55%
• De forutgående analyser var basert på overoptimistiske scenarier hva angår fremtidig etterspørsel og bruken av planlagt infrastruktur. Det førte til at bruksratene ble lavere enn overslagene – 69% på IKT og 35% på motorvei
• Ni av de gjennomførte prosjektene har imidlertid vist gode service- og vedlikeholdsnivåer og har potensial til å bevare disse nivåene i resten av deres varighet.
• I de fleste av de reviderte prosjektene ble OPS-/OPP-modellen valgt uten at det forut var gjort en komparativ analyse med alternative løsninger. Det var således ikke vist at OPS/OPP ville gi mest valuta for pengene.
• Risikofordelingen mellom offentlige og private partnere var ofte uhensiktsmessig, usammenhengende og ineffektiv. Høy forrentning (opptil 14%) av private partneres risikovillige kapital svarte ikke alltid til risikoen. Dessuten var seks av prosjektene ikke særlig kompatible med den lengden på kontraktene pga hurtige teknologiske forandringer underveis.

Fem anbefalinger

Med utgangspunkt i disse konklusjonene kommer Revisjonsretten med fem anbefalinger:

• ikke fremme en mer intensiv og utbredt bruk av OPS/OPP før de identifiserte problemene er håndtert, og de følgende anbefalinger vellykket gjennomført
• å avlaste den finansielle virkningen som forsinkelser og gjenforhandlinger har på de omkostninger som den offentlige partner må bære
• å basere utvelgelsen av OPS-/OPP-prosjekter på grundige komparative analyser for å finne den beste anskaffelsesmuligheten
• å fastlegge klar politikk og klare strategier for OPS-/OPP-prosjekter
• å forbedre EU-rammen for bedre effektivitet i OPS-/OPP-prosjekter.