Innovasjonsjakt brolagt med dilemmaer og utfordringer

(En Anbud365–kommentar) Jakten på innovative løsninger – ikke minst velferdsteknologi – er brolagt med utfordringer og dilemmaer. Det skal være et fristende marked der også vrimmelen av små og mellomstore bedrifter finner seg til rette. På kjøpersiden skal det være ressurser nok til å satse med kontrollert risiko. Vi er i gang – og det blir spennende å se hva denne reisen vil gi.

Det er erklært og bred enighet om at innovasjon må til for å vedlikeholde og styrke norske bedrifters konkurransekraft. Forskning både i og utenfor bedrifter og bedriftsmiljøer drives, likeledes tilsvarende ved eksterne forskningsinstitusjoner. Og det er offentlige støtteordninger. Uten innovasjon, vet enhver bedriftsansvarlig, går man en usikker fremtid i møte. Det betyr tap av arbeidsplasser og penger.

Innenfor eldreomsorgen står samfunnet overfor en stor utfordring. De varme hendene er ikke tallrike nok til å ta seg ordentlig av den eldste eller svakeste delen av befolkningen, som blir eldre og flere. Velferdsteknologi er løsenordet, og nye løsninger kan vise seg gull verd. Det er et innovasjonsområde som strekker seg lenger ut enn konkurransekraft alene.

Det offentlige har en rolle

Det offentlige, ikke minst gjennom anskaffelser, har en åpenbar rolle så vel i innovasjon som i velferdsteknologi – ved å invitere ulike markeder til å tilby løsninger. Det er god latin nå å sjekke markedet grundig før man setter en slik anskaffelse i gang. I mange tilfeller gjøres det gjennom dialogkonferanser eller liknende. Så lages konkurransegrunnlag med funksjonskrav, ikke detaljerte beskrivelser av hva man ønsker seg. Nasjonalt program for leverandørutvikling har gjennom sitt arbeid banet vei for prosesser som kan utvikle innovasjon.

Men vi hører representanter for næringslivet sukke tungt. Det blir mye dialogkonferanser og lite oppdrag. Førstnevnte er utgift til inntekts ervervelse (les: kapring av kontrakt). Blir det mye av det første og lite av det andre må man kanskje søke annensteds hen for business. Offentlige virksomheter kan i og for seg holde det gående med konferanser så lenge som bare det, så lenge det er prioritert og budsjetter til det.

Trenger et marked

Det heter at å vinne en kontrakt med levering av en innovativ løsning gir grobunn for mer business – med basis i samme løsning eller videreutvikling av den. Det gjelder nok for noen og for enkelte produkter, men langt fra alle. Og skal du satse på produktutvikling, bør markedet være der – gjerne et såpass stort marked at kostnadene til utviklingsløpet betaler seg over tid. Hvis hver offentlig virksomhet skal ha sin proprietære løsning innenfor f.eks. velferdsteknologi, kan det hele virke hemmende på lysten fra bedriftene til å kaste seg på.

Bekymringsløst er heller ikke det motsatte. Det fins bedrifter som sikkert kan levere velferdsteknologiske, nyutviklede løsninger til det ganske land. Av slikt blir det imidlertid ramaskrik. Hva med alle de små og mellomstore? Og de som ikke holder hus i sentrale strøk alene? Tja, hvordan skal da dette organiseres?

Noen taper anbudskonkurranser også. Man kan si at det er «name of the game» og da må man finne på noe annet. Mange har kullsviertro på hva de kan og har funnet ut. De tar nok et tap eller to. Men de må finansieres. Slik virker imidlertid markedskreftene. Det behøver slett ikke ramme de innovative løsningene.

Tid og risiko

Heller ikke er det lett for de offentlige virksomhetene å ta mål av seg til å sette i gang og gjennomføre innovative anskaffelser, enten det er tradisjonelle anbudskonkurranser med dialogfase og funksjonskrav, førkommersielle anskaffelser eller konkurransepreget dialog. Det er snakk om tid, andre ressurser og risiko. Ofte er det knapt med de to første og slikt øker faren for at risikoen man tar, er høyere enn lysten tilsier.