Tyngre vekting av pris relativt til tjenestekvalitet kan være et hinder for å ta ut potensialet for samfunnsøkonomiske gevinster innen anskaffelser av sykehjems- og hjemmetjenester, viser to rapporter som nylig er utarbeidet for Virke. Dette er gevinster som kunne vært brukt på å øke kvaliteten, eller på flere og bedre tjenester på andre samfunnsområder, skriver Anita Sundal, advokat i Hovedorganisasjonen Virke, i denne artikkelen.
Virke mener derfor innkjøpere bør se offentlige anskaffelser i et større perspektiv. Å ta kortsiktige budsjetthensyn kan stå i veien for betydelige samfunnsøkonomiske gevinster på lengre sikt.
Milliardbesparelser
Rapportene som er utarbeidet av Oslo Economics, konkluderer med at det er et stort potensial for å oppnå samfunnsøkonomiske gevinster ved å åpne for mer bruk av private aktører innenfor sykehjemstjenester, og den synliggjør at økt bruk av private innen hjemmetjenester kan spare norske kommuner for rundt 4 milliarder kroner årlig. I perioden 2018 til 2030 vil en slik besparelse beløpe seg til totalt 57, 9 milliarder kroner, eller rundt det dobbelte av hva det kostet å bygge nye Ahus, St. Olavs sykehus og sykehuset i Østfold til sammen.
Kortsiktig budsjettperspektiv
Uforholdsmessig vekting av pris er sannsynligvis en konsekvens av budsjettvurderinger hos kommunene, men et slikt budsjettperspektiv er kortsiktig. Hvis en slik innkjøpssituasjon fører til seleksjon av useriøse aktører og/eller mindre innovasjon, vil Norge kunne tape på dette i det lengre løp. Rapporten viser til at man må stille spørsmålet om kommunene noen ganger bruker konkurranser primært for å redusere kommunale utgifter, der de vet at kostnadsreduksjonen hentes gjennom press på arbeidsvilkår og sosiale ytelser til de ansatte ved private leverandører. Samtidig peker rapporten på at formålet med ideelle og private aktører innen helse- og sosialtjenester ikke primært er lavere kommunale utgifter.
Kommunene bør legge mindre vekt på pris
Gjennom intervjuer med informanter har rapportarbeidet avdekket at flere informanter har sluttet å delta i anbudskonkurranser fordi de opplevde at kvalitet var uviktig i anbudskonkurransen. Noen aktører har også stilt seg også uforstående til at en leverandør kan følge lovpålagte krav og tariffavtaler innenfor gjeldende priser for en del tjenester. Oslo Economics kan ikke ta stilling til hvor korrekt den enkelte informants opplysninger er, men peker i rapporten på at konsekvensene av en praksis på lang sikt kan føre til seleksjon av useriøse aktører og sosial dumping, men også mindre innovasjon ved at innovative tilbud som har potensial for å frembringe mer kvalitet per krone aldri vinner frem i anbud.
Ubalanserte kontrakter
På samfunnsområder der det offentlige er enekjøper eller er en stor markedsaktør, er det behov for særskilt aktsomhet fra innkjøper. Innenfor hjemmetjenester har kommunen for eksempel ansvar for innkjøp av hjemmetjenester fra private tjenestetilbydere, og den er enekjøper innenfor kommunegrensene. Enekjøpere har markedsmakt på en lignende måte som et monopol. I denne situasjonen har kommunen en forhandlingsmakt som kan føre til uforholdsmessig stor risiko for leverandørene. Dette kan på sikt svekke omfanget av private tilbydere og selektere useriøse aktører. For å sikre seriøse aktører i markedet for hjemmetjenester er det uformet standardkontrakter for hjemmetjenester, der både leverandører og kjøpere har bidratt i kontraktsutformingen. Balanserte kontraktsvilkår bidrar til velfungerende innkjøpsmarked over tid, og Virke oppfordrer til bruk at standardkontrakter fra Standard Norge for å redusere risiko for begge parter.
Samordning i kommunale oppdrag
På enkelte områder kan mangelfull samordning være et hinder for å ta ut potensialet for samfunnsøkonomiske gevinster. Hjemmetjenester kan være et eksempel på dette. Kommunale vedtak kan i noen tilfeller gjelder småoppdrag helt nede i 10 minutter, og det er en oppfatning om at småoppdrag ikke er tilstrekkelig optimalisert for å effektivt utnytte ressursene. Et annet eksempel på manglende samordning er at kommuner bruker ulike rapporteringssystemer. For private aktører som skal gi underveis-rapportering og månedlig rapportering er det en tidstyv at rapporteringen skal skje i forskjellige datasystemer. Manglende samordning og suboptimal logistikk gir økte kostnader både for tjenestetilbyderne og for samfunnet.
Private mister fotfestet
Innenfor sykehjems-sektoren står private for 12 % av plassene, hvorav 5 % er ideelle sykehjem. Kommunenes egne ansatte står også for mesteparten av produksjonen av pleie- og omsorgstjenester i hjemmet, og her leveres kun 8,4 % av tjenestene av private aktører. Samtidig viser rapporten at denne andelen går ned i en rekke kommuner, og at private aktører enkelte steder mister fotfestet. Sett i lys av de fordeler kommunene og de enkelte brukerne får gjennom at det er åpent for private leverandører, mener Virke dette er en utvikling som raskt bør snus.
Virke-rapportene finner du her:
https://www.virke.no/bransjer/samfunnsokonomiske-gevinster-innen-hjemmetjenester/
Be the first to comment
on "Samfunnsøkonomisk gevinst ved anskaffelser av sykehjem- og hjemmetjenester"