Avviser at reservasjonsrett for ideelle automatisk rammer kommersielle

Frivillighet Norge avviser at det er automatikk i at det å reservere enkelte anskaffelser innen helse- og sosialsektoren for ideelle kan ha negative konsekvenser for det kommersielle private næringslivet. I sin høringsuttalelse oppfordrer dessuten sammenslutningen Frivillighet Norge at Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) raskt sørger for nødvendig veiledningsmateriell slik at innkjøperne kan føle seg trygge på hvilket handlingsrom de har for å reservere for ideelle leverandører.

NFD har foreslått ny forskriftsbestemmelse om adgangen til å reservere anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner. Blant de som er kommet med innspill i løpet av høringsperioden som varte frem til 23. november, er sammenslutningen Frivillighet Norge.

Frivillighet Norge gleder seg over at regjeringen nå ønsker å legge til rette for at konkurranser om anskaffelser av helse- og sosialtjenester kan reserveres for ideelle aktører. – Vi oppfatter at regjeringen nå mener det foreligger et handlingsrom i EØS-retten som eksplisitt kan uttrykkes i anskaffelsesregelverket på en måte som er forutberegnelig for oppdragsgivere og leverandører, heter det.

Negativt for de kommersielle?

Departementet viser til at «Forslaget vil ha negative konsekvenser for det kommersielle private næringslivet som leverer helse- og sosialtjenester, da disse ikke lengre kan delta i enkelte konkurranser. Dette vil kunne påvirke konkurranseforholdene og økonomiske tilpasninger blant de private tilbyderne.» Frivillighet Norge er uenig i at det er automatikk i at dette vil kunne påvirke konkurranseforholdene, og peker på at andelen ideelle aktører i Norge er stabil mens andelen kommersielle aktører går opp. I tillegg vet vi, fremholder Frivillighet Norge, at andelen ideelle aktører som tilbyr tjenester knyttet til flyktningmottak og i attførings- og arbeidsmarkedsfeltet, har gått kraftig ned. Det betyr at de virkemidlene som frem til i dag har ligget til grunn for vekst og utvikling blant ikke-offentlige aktører i stor grad fører til at de kommersielle aktørene tar mer og mer av markedet, ifølge Frivillighet Norge.

Behov for veiledning

For Frivillighet Norge er det viktig at veiledninger må bidra til at de som har ansvar for offentlige anskaffelser føler seg trygge på hvilket handlingsrom de har for å reservere offentlige anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle leverandører. – Vår erfaring er at man i kommunene er usikre på hvordan man beveger seg «på rett side» av regelverket i valg av en ideell aktør, slår Frivillighet Norge fast. For å fjerne all tvil må forskriftsendringen raskt følges opp med endringer i veiledninger for offentlige innkjøpere innenfor helse- og sosialsektoren. I tillegg bør departementet i samarbeid med KS utarbeide en strategi på hvordan stat og kommune kan arbeide aktivt for å gjøre aktuelle veiledere kjent for offentlige oppdragsgivere i Norge.

Må selv bestemme overskudd

En del ideelle aktører har et bredt spekter av virksomheter innenfor mange områder, som samlet bidrar til å realisere organisasjonens overordnede mål, for eksempel sykehjem, tiltak for rusmisbrukere, barn og unge, etc. Frivillighet Norge mener det må komme klart frem at den ideelle organisasjonen selv bestemmer hvordan et eventuelt overskudd reinvesteres innenfor rammen av sine virksomheter så lenge overskudd ikke tas ut av organisasjonen og slik bidrar til å realisere organisasjonens overordnede mål.

I tillegg driver mange ideelle aktører ulike inntektsbringende tiltak som; innsamling, utleie av lokaler og utstyr, bruktbutikker, vedsalg, verksteder, matprodukter, drift av flyktningmottak, lotterier ol. Hensikten er å finansiere tiltak som fører til at formålet med organisasjonen til enhver tid optimaliseres og utgjør derfor en viktig del av deres driftskonsept. Frivillighet Norge anser dette klart å være tiltak som støtter utøvelsen av den ideelle virksomheten som sådan, slik at forskriften således ikke bør legge begrensinger denne type tiltak.