Opptil 80% av kommunene har brukt konkurranseutsetting

De fleste kommuner bruker konkurranseutsetting på en eller flere tjenester. Andelen av kommuner som hadde konkurranseutsatt en eller flere tjenester økte fra 54% i 2004 til 81% i 2016. Mesteparten av denne økningen kom i perioden med rød-grønne regjeringer i perioden 2005–2013. Faktisk har andelen som har konkurranseutsatt en eller flere tjenester gått noe ned fra 2012 til 2016 hvor det mesteparten av perioden var en borgerlig regjering. Dette fremgår av en artikkel i bladet Kommunerevisoren.

Det er professor i offentlig politikk ved Handelshøyskolen ved OsloMet – storbyuniversitetet, Åge Johnsen, som skriver dette i en artikkel i Kommunerevisoren. Der presenterer han økonomisk organisasjonsteori med særlig vekt på transaksjonskostnadsanalysen (TKA). Den, skriver han, er nyttig for å forstå muligheter og utfordringer ved konkurranseutsetting.

Til hjelp i de økonomisk-administrative vurderingene finnes det teorier som kan brukes til å forstå problemene og virkningene bedre, fremholder artikkelforfatteren og peker på transaksjonskostnadsanalysen (TKA) som nettopp er utformet for å forstå spørsmål som konkurranseutsetting, organisering og styring bedre. – Denne tenkningen ligger til grunn for mye av dagens regelverk og administrative praksis, og er nyttig å kjenne til, konstaterer han.

Stor enighet om bruk av konkurranseutsetting

I praksis er det ofte stor enighet om bruken av konkurranseutsetting som styringsverktøy for mange tjenester i offentlig sektor:

– For eksempel viser statistikk fra den kommunale organisasjonsdatabasen at andelen av kommuner som hadde konkurranseutsatt en eller flere tjenester økte fra 54% i 2004 til 81% i 2016. Mesteparten av denne økningen kom i perioden med rød-grønne regjeringer i perioden 2005–2013. Faktisk har andelen som har konkurranseutsatt en eller flere tjenester gått noe ned fra 2012 til 2016 hvor det mesteparten av perioden var en borgerlig regjering. Det skal her skytes inn at kommunenes organisering er kommunenes ansvar, ikke regjeringens. Konkurranseutsetting, altså vurderinger av om kommunene skal eie eller leie, produsere selv eller kjøpe, er med andre ord utbredt i administrativ praksis, heter det i artikkelen.

Professor Johnsen fremholder at de fleste kommuner bruker konkurranseutsetting på en eller flere tjenester, særlig innen drift og vedlikehold av veier, boligbygging og -utleie, renovasjon, drift og vedlikehold av boliger og anlegg, og revisjon.

Hensiktsmessig organisering

– Spørsmålet om konkurranseutsetting handler ikke om å sette mest mulig av offentlige tjenester ut til private leverandører, men å finne den mest hensiktsmessige organiseringen av en tjeneste slik at kvaliteten og leveringssikkerheten blir best og kostnadene lavest, gitt kravene til tjenesten. Dette kan innebære fortsatt offentlig produksjon eller å ta tilbake produksjon som tidligere er satt ut til andre, samarbeid med andre eller å bruke innkjøp fra markedet, eller blandinger av disse tre styringsformene, poengterer artikkelforfatteren, og fortsetter:

– I vurderinger av hva som er en best mulig organisering av tjenesten er det viktig å ta hensyn til kostnader ved endret styringsform både før eventuelle kontrakter blir inngått så vel som mulige kostnader og problemer etter at kontrakter er inngått. Det er viktig å vurdere totale kostnader ved (om)organiseringen av produksjonen, ikke bare de regnskapsførte driftsutgiftene i kommuneregnskapet eller prisen i det formelle anbudet.

Nyttig å kjenne til

Transaksjonskostnadsanalysen er en teori som er utformet for å forstå slike styringsproblemer, påpeker professoren i sin artikkel. Denne teorien er nyttig å kjenne til ikke bare for dem som forvalter politikken og regelverket for offentlige anskaffelser, men også for dem skal ta beslutninger om konkurranseutsetting og for dem som skal vurdere virkningene av slike beslutninger.