Rapportering og kontroll må til for å sikre at miljøkrav etterleves

Konkrete eksempler viser at offentlige anskaffelser kan endre hele markeder. Offentlige anskaffelser har dermed vist at det er et veldig viktig klimavirkemiddel, konstaterer Marius Gjerset i Miljøstiftelsen Zero overfor Anbud365. Derfor må klima og miljø stå sentralt i den kommende stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser. Gjerset slår også til lyd for innføring av rapportering og kontroll for å sikre at reglene om miljøkrav etterleves.

Gjerset er teknologiansvarlig i Miljøstiftelsen Zero, og har flere eksempler på hvordan offentlige anskaffelser kan endre markeder. Ett eksempel er kravene til nullutslipps-ferger, som endret hele det maritime markedet. De leverandørene som stiller med nødvendig teknologi premieres i konkurransen ved at de får kontrakt. I rutebilmarkedet skjer det samme. Ved at offentlige innkjøpere har stilt krav i sine anskaffelser, kjører nå busser både på biogass og elektrisk energi omkring i mange gater.

– Ved at Oslo kommune førte inn en setning i sine anskaffelser med krav om bare bruk av fornybar energi på anleggsplassene, er hele anleggsbransjen i gang med å tilpasse seg fossilfrie anleggsplasser, slår Gjerset fast, og fortsetter:

Bruke hele handlingsrommet

– Det er veldig viktig at offentlige innkjøpere bruker hele handlingsrommet når det gjelder å stille miljøkrav. At det er viktig, understrekes i flere utredninger, og i Jeløya-erklæringen fra dagens regjering er det bl.a. forutsatt at man benytter offentlige anskaffelser til å fremme lavutslippsteknologi. Vi forutsetter av Nærings- og fiskeridepartementet følger opp!

På spørsmål om det er for komplisert i praksis å stille miljøkrav, svarer Gjerset at det i noen tilfelle kan være ganske enkelt. Han henviser til Oslo kommunes krav til bruk av fornybar energi på anleggsplassene. Her kom det inne en rekke tilbud, alle fullgode, og det var bare en enkelt setning i konkurransegrunnlaget som trengtes.

Utfordre markedet

– Det gjelder å utfordre markedet. Man behøver ikke ha fullstendig oversikt over hva som finnes der ute. Da blir det for komplisert. De store offentlige aktørene bør ta et hovedansvar. Greier de å endre markedene i miljøriktig retning, vil de mindre anskaffelsesmiljøene faktisk finne de nye markedsløsningene og kan etterspørre disse, poengterer han.

Gjerset slår til lyd for at hvert av departementene – så langt mulig – bør etablere et spydspiss-prosjekt der man utfordrer de respektive markedene til grønn satsing. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Statsbygg, Helse- og omsorgsdepartementet og bygging av sykehus osv.

Ganske dårlig regel-gjennomføring

Han mener imidlertid at dagens regelverk er gjennomført ganske dårlig frem til nå. I dagens forskrift skal miljøløsninger fremmes, men eksempelvis er Stortingets krav om 30% vekting blitt til formuleringer preget av «dersom, bør og hovedregel». I praksis betyr det at mange avstår fra å bruke miljøkriterier. – Ikke minst har Difi en oppgave her ved å lage veiledninger som gjør det viktig og enkelt å stille miljøkrav, fortsetter Gjerset. Difi fikk 15 millioner for å satse på utvikling av miljøanskaffelser, og det er viktig at denne satsing får fortsette fremover.

– Vi må også ha en ordning med rapporteringer og kontroll av at forskriftskravene følges. Dette må inn i statistikk osv. Slik det ser ut nå, vil trolig Difi være et naturlig rapporteringspunkt, men det kan finnes andre muligheter også, fremhever han. En midlertidig kontrollfunksjon er også påkrevet, ettersom det at man ikke følger opp miljøkrav, bør få konsekvenser.

Ikke alltid at staten går foran

Staten må gå foran i dette arbeidet, men Gjerset er ikke imponert over innsatsen så langt fra de store, statlige virksomhetene – bortsatt fra noen eksempler. Han mener at det er Oslo kommune og enkelte andre som går i bresjen og utfordrer markedene i større grad enn de store statlige aktørene. Meldingen er at de sistnevnte må ta seg selv i nakken. Et eksempel på at andre enn de statlige aktørene viser vei, er etableringen av «klimabonus» som Sør-Trøndelag benyttet ved fergeanskaffelser. Leverandørene får her en bonus dersom kontraktsfestede klima- og miljømål nås gjennom hele den tiårige kontraktsperioden. – Dette bør mange andre ta lærdom av, konkluderer Marius Gjerset i Zero.