Er ikke offentlige anskaffelser et kosteffektivt instrument i klimapolitikken?

Det kan argumenteres for at bruken av grønne offentlige anskaffelser som klimapolitikk er et kostineffektivt instrument, fremgår det av en masteroppgave ved Norges Handelshøyskole. Temaet for oppgaven er grønne offentlige anskaffelser innen norsk veitransport. Ett av funnene er at offentlige virksomheter i sektoren vurdere miljøhensyn høyre enn hva de vekter miljøkriterier i sine anskaffelser.

Studentene Kristian Ringen Fauske og Jelena Schrader ved Norges Handelshøyskole har skrevet masteroppgave om grønne offentlige anskaffelser innen norsk veitransport, «Green Public Procurement Practices in Norway. The application of environmental criteria and the use of scoring rules in Norwegian road transport tenders”.

Blant deres funn er at det har vært økt bruk av grønne anskaffelser i denne sektoren og at det er regionale, organisatoriske og kontraktsmessige forskjeller. Nord-Norge, skriver de, ser ut til å ha den laveste andelen av veitransport-relevante anskaffelser med miljøkriterier.

Regionale forskjeller

Dessuten er det mer sannsynlig at fylkeskommunale eller kommunale virksomheter tar miljøhensyn med i sine anskaffelser enn kunngjøringer publisert av nasjonale myndigheter. Når det gjelder kontrakter, ser det ut til at tjenestekontrakter har et større innslag av miljøkriterier enn varekjøp.

Virksomheter eller departementer som bare har anskaffelser som gjelder kjøretøy, synes å verdsette miljø-kriterier høyere enn de med anskaffelser der transport bare er en del av verdikjeden.

Mismatch mellom liv og lære

Når det gjelder hvor tungt man vekter miljøhensyn, synes det som om det er en mismatch mellom hva offentlige transport-organisasjoner i Norge mener om slike hensyn og den vekting man praktiserer i sine anskaffelser. Flesteparten av virksomhetene legger ikke opp til maksimal vekting av miljøhensyn ut fra hva de gir uttrykk for. Akkurat dette, heter det, bør de aktuelle virksomhetene vurdere på bakgrunn av funnene i masteroppgaven.

Når det imidlertid gjelder leverandørene, kan de ha en god del å tjene ved å lege til grunn de funnene som studentene har gjort, heter det. De vil registrere at det er en økende interesse i EU-området for grønne offentlige anskaffelser og således vite at tilbud med slike innslag vil bli foretrukket fremfor tilbud uten noen miljø- betraktninger. Dessuten kan de, basert på kunnskap om identifiserte forskjeller når det gjelder grønn anskaffelses-praksis, sikte seg inn mot spesifikke regioner eller kontrakttyper – dersom de har en høyere grad av miljøhensyn i sine produkter eller tjenester.

Et kostineffektivt instrument

Masterstudentene anbefaler for øvrig mer forskning knyttet til bruken av offentlige anskaffelser for å nå miljømål. Offentlige anskaffelser i Norge er forholdsvis desentralisert og hver virksomhet har en høy grad av selvbestemmelse i sin anskaffelsesstrategi, og deres prosedyrer er mindre standardiserte og mer usikre. – Man kan derfor argumentere for at bruken av grønne offentlige anskaffelser som klimapolitikk er et kostineffektivt instrument, heter det i masteroppgaven.