Ingen hensikt i å innføre absolutt krav til oppdeling av alle anskaffelser

Det er ikke hensiktsmessig å innføre et absolutt krav om at alle anskaffelser skal deles opp eller tildeles minst to leverandører. Det slo helse- og omsorgsminister Bent Høie fast i et svar på et skriftlig spørsmål fra Stortinget. Et krav om at det alltid skal være to tilbydere vil kunne bidra til dårligere konkurranse ved at leverandørene blir trygge på at de uansett vil få en stor del av markedet.

Spørsmålet kom fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp). Hun lurte på om Høie straks ville gripe inn og sikre at Helse Midt-Norge deler opp sine anbud innen laboratorietjenester og andre tjenester. På den måten ville man kunne hindre at anskaffelsesregimet ikke førte til privat monopol og gir pasienter mye lengre reisevei. Toppe ville også ha svar på hva statsråden ville gjøre for å hindre at liknende skjer i fremtiden i dette og andre helseforetak.

I sin begrunnelse viste hun til en anskaffelse i regi av Helse Midt-Norge (HMN) som gjaldt røntgentjenester for perioden 2018-2022 med opsjon for inntil 4 års forlengelse. Hele det forespurte volum ble tildelt Aleris Røntgens planlagte nyetablering i Ålesund. Dette tilsvarer 1200 MR-pasienter, 1500 CT-pasienter, 4000 røntgen-pasienter og 1000 ultralydpasienter. Andre tilbydere fikk ingen tildeling. I pressemeldingen fra HMN vektlegges det at en har fått til en løsning som er kostnadsbesparende for helseforetaket, ifølge Toppe.

Velfungerende markeder

Høie svarte at han var opptatt av at de regionale helseforetakene skal utforme anskaffelser slik at de legger til rette for velfungerende markeder over tid og at pasientene får god tilgang til tjenestetilbudet. Hvis hver helseregion gir én leverandør et monopol, kan man komme i en situasjon med bare én eller to store aktører i markedet. På kort sikt kan en slik strategi gi lavere pris for helseregionene, men på lengre sikt kan man oppleve at prisene øker.

– Jeg opplever også, fortsatte han, at regionene selv ser verdien av en sunn konkurransesituasjon ikke bare på kort sikt, men også i et lengre perspektiv. Spørsmålet er om det er behov for å legge bedre til rette for at regionene tar tilstrekkelig hensyn til den fremtidige konkurransesituasjonen.

Mange avveininger

Statsråden mente at saken om innkjøp av radiologiske tjenester i helseregion Midt-Norge var illustrerende for de konkrete avveiningene som de regionale helseforetakene står overfor. For hvert innkjøp må de vurdere krav til geografisk dekning, hvordan anskaffelsen kan tilpasses for å oppnå best mulig tilbud i den gjeldende konkurransesituasjonen, men også hvordan fremtidig konkurranse kan påvirkes. Det kan være nødvendig å treffe tiltak som balanserer hensynet til kortsiktige og langsiktige gevinster ved konkurranseutsetting.

Anskaffelsesregelverket gir ikke oppdragsgiveren mulighet til å forutsette deling av kontraktens volum på flere tilbydere etter at konkurransen er utlyst, konstaterte helse- og omsorgsminister Høie. Eventuelle begrensninger i tildeling av tjenestevolum til den beste tilbyderen, f.eks. at volumet skal deles på minst to leverandører, må fremgå klart av kunngjøringen. Det åpner imidlertid for negative tilpasningsmuligheter. Et krav om at det alltid skal være to tilbydere vil kunne bidra til dårligere konkurranse ved at leverandørene blir trygge på at de uansett vil få en stor del av markedet.