Det britiske forsvarsdepartementet har iverksatt strenge reguleringer for å bringe kostnadene under kontroll ved kjøp som må gjøres uten konkurranse i markedet. Ofte dreier dette seg om kjøp av utstyr til store summer. Hittil er nær 4% spart, dvs. 3,4 milliarder i norske kroner. Men mangel på kvalitetsdata og nødvendig kompetanse kompliserer arbeidet med å kutte kostnader på de dyre, konkurransefrie kjøpene.
Det britiske forsvarsdepartementet jakter høykvalitets utstyr for å kunne innfri sine operasjonell mål og sikre nødvendig vedlikehold av dette utstyret. I noen situasjoner viser det seg bare å være en leverandør som kan møte etterspørselen etter visse typer kostbart og sofistikert utstyr. Dessuten er det slik at nasjonale sikkerhetshensyn tilsier at departementet bare kontakter nasjonale leverandører som man har tillit til, f.eks. komplekse krigsskip og atomdrevne ubåter. I slike tilfeller der det ikke er konkurranse, er det straks vanskeligere å sikre valuta for pengene og at man betaler den best mulige prisen.
Etter en vurdering i 2011 etablerte departementet nye reguleringer, som trådte i kraft i 2014, og som skulle bidra til å sikre at man oppnådde best mulige priser på utstyr der det ikke var konkurranse i markedet. Også et eget kontor til formålet ble etablert. Formålet er bl.a. å anbefale rimelig profittnivå i relevante kontrakter og produsere veiledninger for å oppnå rimelig kostnader innenfor de nye reguleringenes rammer. Også økt åpenhet hørte med blant reguleringene.
Nye reguleringer
Reguleringene gir bl.a. prosjektteamene og øvrig kommersiell stab i departementet større tilgang enn før til leverandørinformasjon. Dermed kommer oppdragsgiversiden i en sterkere posisjon når det gjelder å drive ned kostnadene.
Etter dette regner departementet med å spare drøyt 18 milliarder i norske kroner i kommende tiårsperiode. I rapporten «Improving value for money in non-competitive procurement of defence equipment” ser den britiske riksrevisjonen, National Audit Office, om departementet etter at reguleringene kom, har levert mer valuta for pengene og om det er på vei til suksess.
Ti-talls milliarder
I 2015-2016 brukte departementet mer enn 95 milliarder norske kroner på kjøp i forsvarssektoren fra markeder der det ikke var konkurranse. Pr. juli i år var 110 kontrakter verd til sammen nærmere 260 milliarder i norske kroner bragt under kontroll i samsvar med hva de nye reguleringene krever. Ikke minst har mulighetene for bedre kontraktstyring bidratt til dette. Rett nok er det noen leverandører som griner på nesen for kravet om å bringe eksisterende kontrakter i samsvar med hva reguleringene krever.
Departementet regner med at besparelsene etter dette arbeidet pr. juli i år var nådd opp i om lag 3,4 milliarder i norske kroner, dvs. 3,9% av den aktuelle, samlede kontraktsverdien.
Mangler kompetanse og kvalitetsdata
På den annen side mangler departementet gode kvalitetsdata når det gjelder sin portefølje av kontrakter der konkurranse har vært ikke-eksisterende. Pr. utgangen av august i år var det registrert 1891 slike kontrakter kategorisert som utstyrskontrakter under administrasjon av departementet. Vurdert etter verdi utgjør disse 66% av alle eksisterende kontrakter av denne typen.
For å lykkes i å gjennomføre arbeidet med å få alle slike kontrakter inn under de nye reguleringene, trengs kompetanse i nøkkelposisjoner. Her er det imidlertid store hull, rapporterer den britiske riksrevisjonen. 24% av de kommersielle stillingene i departementet er besatt av personer uten den ideelle kompetansen for formålet, heter det. Dette er et felles problem for alle sentralmyndighetene i Storbritannia.
Be the first to comment
on "Har skjerpet kostnadskontrollen ved kjøp i markeder uten konkurranse"